§ 10-7. Opplysninger om eierinteresse i utenlandske selskaper

Paragrafen retter seg mot skattepliktige med eierinteresse i utenlandske selskaper eller innretninger, enten direkte eller gjennom andre ledd. På krav må de gi opplysninger om det utenlandske selskapet. Myndighetene kan også be om dokumentasjon, som regnskap og kontrakter, men bare dokumenter som den skattepliktige selv har i sin besittelse.

Har den skattepliktige en eierandel på 50 prosent eller mer, eller bestemmende innflytelse i selskapet, går plikten lenger: da må vedkommende selv framskaffe opplysningene. Ved så stor eierandel er det altså ikke nok å levere det man allerede har. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter utløpet av skattleggingsperioden.

Eksempel: En skattepliktig eier direkte deler av et utenlandsk selskap og blir bedt om regnskap. Har vedkommende dokumentene, må de leveres. Eier vedkommende halvparten eller mer, må vedkommende også innhente dokumenter som ikke ligger hos seg selv.

Departementet kan gi forskrift om fritak for og avgrensning av oppbevaringsplikten og plikten til å framskaffe opplysninger.

Paragrafen er en av flere regler om opplysninger, ved siden av § 10-3 om dødsbo, § 10-5 om offentlige myndigheter og § 10-6 om tilbydere av elektronisk kommunikasjon. Hvem i et selskap som skal svare, følger av § 10-10, og kontroll på stedet reguleres av § 10-4. Varselreglene i § 10-11 gjelder ved slik kontroll. Tvangsmulkt etter § 14-1 viser til paragrafen.