§ 14-7. Overtredelsesgebyr for tredjeparter

Skatteforvaltningsloven·LOV-2016-05-27-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 14-7. Overtredelsesgebyr

(1) Skattemyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor
  1. tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter etter kapittel 7, herunder plikten til å identifisere kontohavere mv., utleiere, tjenesteytere eller brukere etter § 7-3 tredje ledd, § 7-11 annet ledd eller § 7-12 tredje ledd
  2. den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-4
  3. den som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold av bokføringsloven
  4. en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a.
(2) Overtredelsesgebyr ilegges ikke tredjepart som er ilagt tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten.
(3) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav a, c og d skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på inntil to rettsgebyr kan ilegges for hver person, selskap eller lignende som det ikke er levert opplysninger om, og hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste.
(4) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav b kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.
(5) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.
(6) Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.
(7) Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for beregning og om utmåling av overtredelsesgebyr.
Kilde: Lovdata — Skatteforvaltningsloven § 14-7
Hva betyr dette?

Overtredelsesgebyr er en økonomisk reaksjon som skattemyndighetene kan bruke mot andre enn den skattepliktige selv, først og fremst tredjeparter. Fire situasjoner er nevnt. Den første er tredjeparter som ikke oppfyller opplysningsplikten sin, blant annet plikten til å identifisere kontohavere, utleiere, tjenesteytere eller brukere. Det gjelder banker og andre finansielle aktører (§ 7-3), digitale plattformer (§ 7-11) og kryptotjenester (§ 7-12). Den andre er den som ikke medvirker til kontroll. Den tredje er den som ikke fører og oppbevarer personalliste slik bokføringsloven krever. Den fjerde er bokføringspliktige som med vilje eller uaktsomt (uforsiktig) bryter reglene om registrering og dokumentasjon av kontantsalg. Reglene om kontantsalg krever kassasystem med produkterklæring.

Gebyret regnes i rettsgebyr. Rettsgebyret er et grunnbeløp som departementet fastsetter i forskrift. I tillegg kan det ilegges et tilleggsgebyr på opptil to rettsgebyr for hver person eller hvert selskap det ikke er levert opplysninger om, og for hver person som mangler i personallisten. For manglende medvirkning til kontroll kan gebyret bli opptil 50 rettsgebyr.

Loven setter flere grenser. Har tredjeparten fått tvangsmulkt for den samme opplysningssvikten, kan det ikke i tillegg ilegges overtredelsesgebyr. Gebyr ilegges heller ikke hvis det er umulig å oppfylle plikten og årsaken ikke skyldes den ansvarlige. Gebyret går til statskassen, og departementet kan gi forskrift om beregning og utmåling.

I kapitlet henger paragrafen sammen med flere andre regler. Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt, i § 14-3 og § 14-6, gjelder skattepliktige og trekkpliktige, mens overtredelsesgebyr rammer tredjeparter. Fristen for å uttale seg etter varsel er minst tre uker, og varsel kan unnlates når gebyret ilegges på stedet, jf. § 14-8. Etter § 14-9 skal skattemyndighetene veilede om retten til ikke å svare når svaret kan utsette noen for tilleggsskatt, overtredelsesgebyr eller straff. Et vedtak iverksettes ikke før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. § 14-10, og retten kan prøve alle sider av saken, jf. § 14-11.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteforvaltningsloven →
Gratis vurdering av din sak