§ 7-11. Digitale plattformer og opplysningsplikt
- Digitale plattformer må melde om salg av tjenester og utleie som formidles mot vederlag.
- Plattformen skal identifisere utleiere og tjenesteytere, og departementet kan gi forskrift om detaljene.
- Forskrift kan gi følger som utestengelse eller tilbakeholdt vederlag når opplysninger uteblir.
§ 7-11. Salg av tjenester og utleie gjennom digitale plattformer
Paragrafen pålegger digitale plattformer å melde fra til skattemyndighetene om det som formidles gjennom dem. Det gjelder når en tjeneste selges, når fast eiendom leies ut og når transportmidler leies ut, så lenge formidlingen skjer mot vederlag. Plattformen må blant annet opplyse om hvem utleieren eller tjenesteyteren er, hva formidlingen gjelder og hva som ble betalt.
Andre ledd stiller krav til identifikasjon. Plattformen skal finne ut hvem utleierne og tjenesteyterne er. Departementet kan gi forskrift om hvordan identifiseringen skal gjøres og hvilke opplysninger plattformen må hente inn. Forskrift kan også regulere hva som skjer når en utleier eller tjenesteyter ikke gir fra seg opplysningene, for eksempel at plattformen må utelukke vedkommende eller holde tilbake vederlaget. En tredje mulighet er krav om at plattformen oppbevarer dokumentasjonen fra identifiseringen. Lovteksten fastsetter ikke selv disse følgene. Den gir bare departementet adgang til å gjøre det.
Et eksempel med bare roller: en utleier legger ut eiendommen sin på en plattform, og en leietaker betaler gjennom plattformen. Plattformen må da identifisere utleieren og melde opplysninger om utleien og vederlaget. Skattemyndighetene får dermed en oppgave de kan sammenholde med det utleieren selv oppgir.
Paragrafen står mellom § 7-10, en samlepost for andre grupper, og § 7-12, som pålegger tilbydere av kryptotjenester å melde. Etter § 7-13 ligger plikten på daglig leder når plattformen drives som selskap, eller på styrelederen når det ikke er daglig leder. Paragraf 7-14 sier hvilke identifikasjonsnumre meldingene skal ha, og § 7-15 gir departementet forskriftshjemmel om innholdet, leveringsfrist, signatur og fritak. Paragrafene om pålegg om bokføring (§ 11-1), tvangsmulkt (§ 14-1) og overtredelsesgebyr (§ 14-7) viser til denne paragrafen, og det gjør også § 7-5.