§ 10-2. Tredjeparters plikt til å gi opplysninger
- Alle tredjeparter må gi opplysninger som kan ha betydning for andres skatteplikt, når myndighetene ber om det.
- Advokater og andre må opplyse om pengeoverføringer, innskudd og gjeld på konti som tilhører en skattepliktig, selv om taushetsplikt gjelder.
- Privatpersoner svarer bare i bestemte situasjoner, for eksempel som skyldner, utleier eller oppdragsgiver.
- Målretting av kontroller krever særlig grunn.
§ 10-2. Kontrollopplysninger fra tredjepart
- Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette.
- Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden.
- Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger for noen, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi de opplysninger om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten.
- Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste skattleggingsperiode er ytet til den enkelte mottaker.
- Oppdragsgiver plikter etter krav fra skattemyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen på vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom.
Paragrafen gjør personer og virksomheter som ikke selv er skattepliktige, til hjelpere for skattemyndighetene. Hovedregelen er at alle tredjeparter må gi opplysninger som kan ha betydning for at noen andre blir skattlagt riktig, hvis myndighetene ber om det. En tredjepart kan for eksempel være en arbeidsgiver, en utleier eller en oppdragsgiver.
Ekstra vidt går plikten for advokater og andre tredjeparter når det gjelder konti som tilhører en skattepliktig. De må opplyse om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, også om hvem som er motparter i overføringene, selv om de er bundet av lovbestemt taushetsplikt. Myndighetene kan også hente inn opplysninger for å målrette kontroller, men bare når det er særlig grunn til det.
For privatpersoner er plikten smalere. Når opplysningene ikke gjelder næringsvirksomhet, må fysiske personer bare svare i bestemte situasjoner. Den som får utført arbeid på bygg eller anlegg, må kunne oppgi hvem som leverte materialer og deltok, og hva de fikk betalt. Skyldnere og fordringshavere (de som skylder eller har penger til gode) må opplyse om gjeld, tilgodehavender og renter for navngitte personer eller selskaper. Utleiere av fast eiendom og de som bestyrer forretninger for andre, må gi opplysninger som er viktige for skatteplikten til kommunen. Den som har utbetalt lønn, må opplyse om ytelsene til hver mottaker i siste skattleggingsperiode, og oppdragsgivere må opplyse om mellommenn og vederlag.
Skattemyndighetene kan videre kreve dokumentasjon, for eksempel regnskap med bilag eller kontrakter.
Paragrafen utfyller § 10-1, som gjelder skattepliktige selv, og § 10-3, som gjelder dødsbo. Overfor tilbydere av elektronisk kommunikasjon har § 10-6 en egen og snevrere adgang. Kontroll på stedet er regulert i § 10-4. Tvangsmulkt etter § 14-1 viser til denne paragrafen.
- § 10-1Plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene
- § 10-3Opplysninger til skattemyndighetene ved skifte av dødsbo
- § 10-6Opplysninger fra teleselskaper og andre tilbydere av kommunikasjon
- § 10-4Kontroll på stedet hos den som har opplysningsplikt
- § 14-1Tvangsmulkt for manglende opplysninger