§ 503. Foreldelse av krav etter oljesøl og forurensning (kapittel 10)

Paragrafen gjelder foreldelse av krav etter kapittel 10, altså krav etter forurensning fra skip. Krav om erstatning for forurensningsskade etter §§ 183, 191, 207 eller 208, og krav mot Det internasjonale erstatningsfond (1992), mister kraften med mindre det er tatt ut søksmål innen tre år. Fristen løper fra tidspunktet skaden, tapet eller utgiftene oppsto.

I tillegg gjelder en ytre grense. Selv om treårsfristen ikke er brukt opp, kan et krav aldri reises når det er gått seks år siden hendelsen som utløste ansvaret. Var skaden et resultat av flere hendelser med samme opphav, løper seksårsfristen fra den første av dem. Treårsfristen starter altså ved skaden, tapet eller utgiftene, mens seksårsgrensen regnes fra hendelsen.

Andre ledd gjelder Det internasjonale erstatningsfond (1992). Foreldelsen kan avbrytes ved søksmål, men også ved prosessvarsel til fondet etter § 204 fjerde ledd. Der står det at hver part i en erstatningssak mot eieren eller forsikringsgiveren kan varsle fondene ved brev, som retten sender rekommandert til fondenes direktører. Har fondet fått varselet i så god tid at det har kunnet ivareta sine interesser, er det bundet av dommen.

Tredje ledd knytter Det internasjonale tilleggsfond (2003) til hovedfondet. Krav mot tilleggsfondet faller bort samtidig med at kravet mot erstatningsfondet faller bort etter første ledd. Et krav som er stilt mot det første fondet, regnes også som stilt mot tilleggsfondet. Kravshaveren trenger derfor ikke melde kravet to ganger.

Paragrafen er en spesialregel i forhold til § 501 og § 502. § 191 gjør eieren av skipet ansvarlig uten at skyld må bevises, og § 183 gjør det samme for forurensning fra bunkersolje.