§ 501. Foreldelsesfrister for sjørettslige krav

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Sjøloven har egne foreldelsesfrister på ett eller to år for typiske sjørettslige krav.
Fristen starter på ulike tidspunkter: bergingens slutt, ilandstigning, utlevering av gods eller havariets dato.
Regresskrav har som hovedregel ett års frist fra betaling eller søksmål.
Krav som ikke står her, følger de alminnelige foreldelsesreglene.

Lovteksten ordrett

§ 501. Foreldelsesfrister

Foreldelsesfristen for følgende fordringer er:

for fordring på bergelønn og særlig vederlag, to år fra den dag bergingsforetaket ble avsluttet;
for fordring på andel av bergelønn eller særlig vederlag etter § 451 annet ledd, ett år fra den dag underretning ble sendt etter § 451 fjerde ledd;
for fordring på erstatning for skade ved sammenstøt, to år fra den dag da skaden ble voldt;
for fordring på erstatning for at en passasjer er død eller kommet til skade, to år fra den dag da passasjeren skulle ha gått i land eller gikk i land; har dødsfallet funnet sted etter ilandstigningen, er fristen to år fra dødsdagen, men ikke mer enn tre år fra ilandstigningen;
for fordring på erstatning for tap av eller skade på reisegods, to år fra ilandstigningen, eller fra den dag ilandstigningen skulle ha funnet sted dersom det er senere;
for fordring på erstatning for forsinkelse med befordringen av passasjer eller reisegods eller med utleveringen av reisegods, to år fra den dag da passasjeren gikk i land eller reisegodset ble brakt i land eller utlevert;
for fordring på erstatning for tap av eller skade på eller vedrørende gods eller for uriktige eller ufullstendige opplysninger i et konnossement, ett år fra den dag da godset skulle ha blitt utlevert eller ble utlevert;
for fordring på erstatning for tap ved at last er utlevert uten presentasjon av konnossement eller til feil person, ett år fra den dag da godset skulle ha vært utlevert, eller fra den dag da det ble utlevert dersom dette skjer på et senere tidspunkt;
for fordring på dekning av skader, tap eller kostnader i felleshavari, ett år fra den dag skipet kom til havn etter havariet, eller fra den dag havariet fant sted dersom skipet er gått tapt;
for fordring på bidrag til felleshavari, ett år fra dispasjens datum;
for fordring på den som er blitt personlig ansvarlig etter § 53 annet ledd eller § 63 annet ledd eller etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16 annet ledd, den samme frist som gjelder for sjøpanteretten.

For regresskrav i anledning av fordring som nevnt i første ledd nr 7 og 8 er foreldelsesfristen ett år regnet fra den dag da fordringen ble betalt eller søksmål om den ble reist. Den samme frist gjelder for regresskrav i anledning av fordring som nevnt i første ledd nr 3, likevel slik at ved regress i anledning av personskadekrav regnes fristen for regresskravet alltid fra den dag da erstatningskravet ble betalt.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 501

Hva betyr dette?

Et krav som ikke gjøres gjeldende i tide, kan foreldes. Da mister fordringshaveren muligheten til å få kravet oppfylt. Denne paragrafen gir spesialfrister for typiske sjørettslige krav. For alt annet viser § 502 til de alminnelige reglene. Fristene er korte: to år eller ett år, avhengig av kravet.

To år gjelder blant annet for bergelønn, for erstatning etter sammenstøt og for erstatning til passasjerer som er skadet eller drept. Ett år gjelder blant annet for erstatning for skade på gods eller uriktige opplysninger i konnossementet (fraktdokumentet for lasten), og for krav i felleshavari (et oppgjør der skip og last fordeler visse tap og kostnader). Starttidspunktet varierer. For bergelønn er det da bergingen ble avsluttet, for gods er det utleveringen, og for passasjerer er det ilandstigningen.

Særregler finnes for spesielle situasjoner. Dør en passasjer etter at vedkommende har gått i land, løper fristen fra dødsdagen, men aldri lenger enn tre år etter ilandstigningen. For regresskrav (krav fra den som har betalt, mot en annen) er fristen ett år regnet fra betalingen eller fra søksmålet ble reist. Det gjelder regress for krav om gods og om utlevering av last, og for regress etter sammenstøt. Ved regress etter personskade regnes fristen alltid fra den dagen erstatningen ble betalt.

For krav som ikke står her, gjelder de alminnelige foreldelsesreglene, jf. § 502. § 503 og § 503a har egne frister for forurensningsskade og vrakkostnader, og § 504 fastslår at norsk rett avgjør foreldelsesspørsmålet når søksmålet reises i Norge. Flere paragrafer viser hit, blant annet § 430 om virkeområde og ufravikelighet.

Siste punkt i første ledd knytter fristen til krav mot den som er blitt personlig ansvarlig etter § 53 annet ledd, § 63 annet ledd eller tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16 annet ledd. Slike krav foreldes samtidig med sjøpanteretten. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16 blir saksøkte ansvarlig for tap hvis vedkommende unnlater å opplyse om kjente heftelser.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →