§ 183. Eierens ansvar for forurensning fra bunkersolje

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Skipets eier er ansvarlig for forurensning fra bunkersolje uten krav om skyld.
«Skipets eier» omfatter blant annet rederen, bareboatbefrakteren og disponenten.
Miljøskade dekkes bare med tapt fortjeneste og rimelige gjenopprettingsutgifter.
Reglene bygger på bunkerskonvensjonen fra 2001.

Lovteksten ordrett

§ 183. Objektivt ansvar for skipets eier ved forurensningsskade forårsaket av bunkersolje, definisjoner

Skipets eier er uansett skyld ansvarlig for forurensingsskade forårsaket av bunkersolje. § 191 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Med forurensningsskade forårsaket av bunkersolje forstås i §§ 183 til 190:

Skade eller tap som oppstår utenfor skipet, som skyldes forurensning voldt av bunkersolje som unnslipper eller tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet, omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært eller vil bli foretatt.
Utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak som er truffet etter en hendelse som forårsaker eller medfører umiddelbar og betydelig fare for skade som nevnt i bokstav a, og som har til formål å avverge eller begrense slik skade.

Med skip forstås i §§ 183 til 190 ethvert sjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen.

Med bunkersolje forstås alle oljer som inneholder hydrokarboner, herunder smøreolje, til bruk til skipets drift eller fremdrift, samt alle rester av slik olje.

Med skipets eier forstås i §§ 183 til 190 eieren, herunder den registrerte eieren, rederen, bareboatbefrakteren, disponenten eller andre som står for sentrale funksjoner knyttet til driften av skipet.

Med registrert eier forstås i §§ 183 til 190 den som står oppført i skipsregisteret som eier, eller hvis skipet ikke er registrert, den som eier skipet.

Eies skipet av en stat, gjelder § 191 femte ledd annet punktum tilsvarende.

Med bunkerskonvensjonen forstås den internasjonale konvensjon 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade.

Med konvensjonsstat forstås i §§ 183 til 190 stat som har sluttet seg til bunkerskonvensjonen.

§§ 183 til 190 gjelder ikke for forurensningsskade som er omfattet av § 191 annet ledd.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 183

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør skipets eier ansvarlig for forurensningsskade fra bunkersolje, uten at noen må bevise skyld. Ansvaret er altså strengt (objektivt): det er nok at skaden skyldes bunkersolje som har sluttet ut eller blitt tømt fra skipet. Bunkersolje er drivstoffet og smøreoljen skipet bruker, ikke lasten.

Loven definerer hva forurensningsskade er. Det er skade eller tap utenfor skipet som skyldes forurensning. Miljøskade dekkes bare med tapt fortjeneste og rimelige utgifter til gjenoppretting, både de som er brukt og de som vil bli brukt. I tillegg dekkes utgifter og tap fra rimelige tiltak som settes inn for å hindre eller begrense skade når en hendelse skaper en umiddelbar og betydelig fare.

Andre begreper er også definert. Med skip menes alle sjøgående fartøy og flytende innretninger. Skipets eier er bredere enn den som står i registeret: det omfatter også rederen, den som leier skipet uten mannskap (bareboatbefrakteren), disponenten og andre som styrer viktige deler av driften. Den registrerte eieren er den som er ført opp i skipsregisteret, eller eieren selv hvis skipet ikke er registrert.

Loven knytter reglene til bunkerskonvensjonen fra 2001 om erstatningsansvar for bunkersoljesølskade. En konvensjonsstat er en stat som har sluttet seg til den. Eies skipet av en stat, gjelder en regel i § 191 femte ledd tilsvarende. Der anses et selskap som er registrert som skipets bruker i eierstaten, som eier. Reglene her gjelder ikke for forurensningsskade som faller inn under § 191 annet ledd. Den delen av loven har egne regler for oljesøl fra skip bygget for å frakte olje som bulklast.

§ 183 er inngangen til en serie paragrafer om bunkersolje. § 184 lar reglene om ansvarsfritak i § 192 gjelde tilsvarende. § 185 sier at krav mot eieren bare kan gjøres gjeldende etter disse reglene. § 186 krever forsikring for norske skip over 1000 tonn, og § 187 viser til sanksjoner. § 190 avgjør hvor reglene gjelder geografisk.

Eksempel: Et skip lekker bunkersolje slik at kysten forurenses. Eieren er ansvarlig uansett om noen kan bebreides. Ansvarsfritak kan likevel være aktuelt, jf. § 184.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →