§ 191. Skipets eier og objektivt ansvar for oljesøl

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 191. Objektivt ansvar for skipets eier, mm

Eieren av et skip er uansett skyld ansvarlig for forurensingsskade. Voldes slik forurensningsskade ved en serie hendelser med samme opphav, påhviler ansvaret den som er eier ved den første hendelsen. Er skaden oppstått ved en hendelse som involverer to eller flere skip som hver for seg transporterer olje, er hver eier ansvarlig, men slik at eierne hefter solidarisk for skade som ikke med rimelighet kan henføres til et bestemt skip.
Med forurensningsskade forstås i §§ 191 til 209:
  1. Skade eller tap som oppstår utenfor skipet og skyldes forurensning voldt av olje som unnslipper eller tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært eller vil bli foretatt.
  2. Utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak som er truffet etter en hendelse som forårsaker eller medfører umiddelbar og betydelig fare for skade som nevnt i bokstav a, og som har til formål å avverge eller begrense slik skade.
Med skip forstås i § 191 til § 209 ethvert sjøgående fartøy eller annen flytende innretning på sjøen som er konstruert eller tilpasset for transport av olje som last i bulk, med mindre annet er sagt, jf. § 208 første ledd. Et skip som kan transportere olje og annen last, skal her likevel bare anses som skip når det faktisk transporterer olje som last i bulk, samt under etterfølgende reiser med mindre det godtgjøres at det da ikke har rester av slik oljetransport om bord.
Med olje forstås i § 191 til § 209 enhver bestandig hydrokarbon-mineralolje, så som råolje, fyringsolje, tung dieselolje og smøreolje, med mindre annet er sagt, jf § 208 fjerde ledd.
Med eier forstås for registrert skip den som står oppført i skipsregisteret som eier, eller, hvis skipet ikke er registrert, den som eier skipet. Eies et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne staten er registrert som skipets bruker, anses likevel selskapet som skipets eier.
Med 1992-ansvarskonvensjonen forstås i dette kapittelet Den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om erstatningsansvar for oljesølskade.
Med 1992-fondskonvensjonen forstås i dette kapittelet Den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade.
Med 2003-tilleggsfondprotokollen forstås i dette kapittelet protokollen av 16. mai 2003 til 1992-fondskonvensjonen.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 191
Hva betyr dette?

Paragrafen gjør eieren av et skip ansvarlig for forurensningsskade fra olje som lekker eller tømmes ut fra skipet, uten krav om skyld. Skjer skaden gjennom en serie hendelser med samme opphav, er det den som var eier ved første hendelse som svarer. Er to eller flere skip som fraktet olje innblandet, er hver eier ansvarlig, men eierne hefter solidarisk (hver for hele kravet) for skade som ikke rimelig kan knyttes til ett bestemt skip.

Andre ledd definerer forurensningsskade for §§ 191 til 209: skade eller tap utenfor skipet fra olje som slipper ut eller tømmes. Miljøskade dekkes bare med tapt fortjeneste og rimelige gjenopprettingsutgifter som er brukt eller vil bli brukt. Utgifter og tap fra rimelige tiltak mot skade er også dekket når en hendelse har skapt umiddelbar og betydelig fare.

Skip har en egen, snever definisjon. Det er et sjøgående fartøy eller en flytende innretning som er bygget eller tilpasset for å frakte olje som bulklast. Et skip som kan ta både olje og annen last, regnes bare med når det faktisk fører olje i bulk, og på senere reiser, med mindre det godtgjøres at det ikke har rester av oljen om bord. Med olje menes bestandig hydrokarbon-mineralolje, for eksempel råolje og fyringsolje.

Tilhører skipet en stat, men brukes av et selskap som er registrert som bruker i den staten, regnes selskapet som eier. Ellers er eier den som er ført opp i skipsregisteret. Er skipet uregistrert, er det den som faktisk eier det.

Kapittelet viser til to konvensjoner fra 1992 om oljesøl og en tilleggsprotokoll fra 2003 til fondskonvensjonen.

§ 191 er kjernebestemmelsen. § 192 gir ansvarsfritak, og § 193 sier at krav mot eieren bare kan fremsettes etter kapittelets regler. § 194 setter taket for eierens ansvar, og § 195 gjelder fond og begrensningssøksmål. § 208 utvider reglene til oljesøl fra andre skip og innretninger. § 183 har tilsvarende regler for bunkersolje.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak