§ 191. Skipets eier og objektivt ansvar for oljesøl
- Eieren er ansvarlig for forurensningsskade fra olje uten krav om skyld.
- Ved en serie hendelser svarer eieren ved første hendelse; flere skip gir solidarisk ansvar for skade som ikke kan knyttes til ett skip.
- Loven definerer forurensningsskade, skip, olje og eier for §§ 191 til 209.
§ 191. Objektivt ansvar for skipets eier, mm
- Skade eller tap som oppstår utenfor skipet og skyldes forurensning voldt av olje som unnslipper eller tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet omfatter i tillegg til tapt fortjeneste likevel bare utgifter til rimelige tiltak for gjenoppretting som har vært eller vil bli foretatt.
- Utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak som er truffet etter en hendelse som forårsaker eller medfører umiddelbar og betydelig fare for skade som nevnt i bokstav a, og som har til formål å avverge eller begrense slik skade.
Paragrafen gjør eieren av et skip ansvarlig for forurensningsskade fra olje som lekker eller tømmes ut fra skipet, uten krav om skyld. Skjer skaden gjennom en serie hendelser med samme opphav, er det den som var eier ved første hendelse som svarer. Er to eller flere skip som fraktet olje innblandet, er hver eier ansvarlig, men eierne hefter solidarisk (hver for hele kravet) for skade som ikke rimelig kan knyttes til ett bestemt skip.
Andre ledd definerer forurensningsskade for §§ 191 til 209: skade eller tap utenfor skipet fra olje som slipper ut eller tømmes. Miljøskade dekkes bare med tapt fortjeneste og rimelige gjenopprettingsutgifter som er brukt eller vil bli brukt. Utgifter og tap fra rimelige tiltak mot skade er også dekket når en hendelse har skapt umiddelbar og betydelig fare.
Skip har en egen, snever definisjon. Det er et sjøgående fartøy eller en flytende innretning som er bygget eller tilpasset for å frakte olje som bulklast. Et skip som kan ta både olje og annen last, regnes bare med når det faktisk fører olje i bulk, og på senere reiser, med mindre det godtgjøres at det ikke har rester av oljen om bord. Med olje menes bestandig hydrokarbon-mineralolje, for eksempel råolje og fyringsolje.
Tilhører skipet en stat, men brukes av et selskap som er registrert som bruker i den staten, regnes selskapet som eier. Ellers er eier den som er ført opp i skipsregisteret. Er skipet uregistrert, er det den som faktisk eier det.
Kapittelet viser til to konvensjoner fra 1992 om oljesøl og en tilleggsprotokoll fra 2003 til fondskonvensjonen.
§ 191 er kjernebestemmelsen. § 192 gir ansvarsfritak, og § 193 sier at krav mot eieren bare kan fremsettes etter kapittelets regler. § 194 setter taket for eierens ansvar, og § 195 gjelder fond og begrensningssøksmål. § 208 utvider reglene til oljesøl fra andre skip og innretninger. § 183 har tilsvarende regler for bunkersolje.