§ 204. Søksmål mot de internasjonale oljeskadefondene

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Krav mot fondene kan reises ved norsk domstol bare når § 203 gir norsk kompetanse.
Søksmål mot fondene må reises ved samme domstol som saken mot eier eller forsikringsgiver.
Fondene kan gå inn som part og blir da bundet av dommen.
Et varsel i god tid binder fondene til en rettskraftig dom.

Lovteksten ordrett

§ 204. Søksmål mm vedrørende Det internasjonale erstatningsfond (1992) og Det internasjonale tilleggsfond (2003)

Krav om erstatning etter 1992-fondskonvensjonen og 2003-tilleggsfondprotokollen kan reises ved norsk domstol bare i tilfelle som nevnt i § 203 første ledd, og bare dersom søksmål mot skipets eier eller dennes forsikringsgiver i anledning av samme skade ikke tidligere er reist i stat tilsluttet henholdsvis 1992-fondskonvensjonen eller 2003-tilleggsfondprotokollen.

Er søksmål etter § 203 første ledd reist mot skipets eier eller dennes forsikringsgiver, kan søksmål mot Det internasjonale erstatningsfond (1992) eller Det internasjonale tilleggsfond (2003) i anledning av samme skade bare reises ved samme domstol. For øvrig kan søksmål mot fondene bare reises ved domstol hvor søksmål etter § 203 første ledd kunne ha vært reist.

Det internasjonale erstatningsfond (1992) og Det internasjonale tilleggsfond (2003) kan intervenere som part i enhver sak mot skipets eier eller dennes forsikringsgiver om erstatning etter dette kapittelet og blir ved slik intervensjon bundet av dommen.

Når erstatningssak er reist mot eieren eller dennes forsikringsgiver, kan hver av sakens parter ved brev varsle Det internasjonale erstatningsfond (1992) og Det internasjonale tilleggsfond (2003) om saken. Brevet besørges sendt av retten som rekommandert brev til fondenes direktører. Har det aktuelle fondet fått slikt varsel i så god tid at det effektivt har kunnet vareta sine interesser, blir det bundet av en rettskraftig dom i saken.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 204

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hvordan en skadelidt kan gå til søksmål mot Det internasjonale erstatningsfond (1992) og Det internasjonale tilleggsfond (2003). Et krav etter fondskonvensjonene kan bare reises ved norsk domstol i de tilfellene § 203 første ledd nevner. I tillegg må ikke skadelidte tidligere ha saksøkt eieren eller forsikringsgiveren om samme skade i en stat som er tilsluttet den aktuelle konvensjonen.

Andre ledd knytter sakene sammen. Er det reist søksmål mot eieren eller forsikringsgiveren etter § 203 første ledd, må et søksmål mot fondene om samme skade reises ved samme domstol. Ellers kan søksmål mot fondene bare reises ved en domstol der et søksmål etter § 203 første ledd kunne ha vært reist. Slik unngår man at samme skade behandles flere steder.

Tredje ledd lar fondene gå inn som part i enhver sak mot eieren eller forsikringsgiveren om erstatning etter kapittelet. Det kalles intervensjon. Fondene blir da bundet av dommen. Fjerde ledd gir en annen vei til det samme. Når en erstatningssak er reist, kan hver av partene varsle fondene med brev. Retten sender brevet som rekommandert post til fondenes direktører. Har fondet fått varselet i så god tid at det effektivt har kunnet ivareta sine interesser, er det bundet av en rettskraftig dom i saken.

Paragrafen hører sammen med § 201, som gir skadelidte rett til erstatning etter fondskonvensjonene, og § 202, som gjelder avgifter til fondene. Paragraf 200 gir direkte krav mot forsikringsgiveren. Eksempel: skadelidte saksøker eieren ved norsk domstol. En annen skadelidt vil kreve erstatning fra fondet for samme skade. Kravet mot fondet må da reises ved samme domstol.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →