§ 21-9. Når en byggetillatelse faller bort

Paragrafen setter tidsgrenser for hvor lenge en tillatelse lever. Er ikke tiltaket satt i gang innen 3 år, faller tillatelsen bort. Det samme skjer hvis tiltaket stanses i mer enn 2 år. Reglene gjelder også for dispensasjon, og fristene kan ikke forlenges. Bortfallsreglene rammer altså to ulike situasjoner: at byggingen aldri kommer i gang, og at den stanser midtveis. Eksempel: En tiltakshaver får tillatelse, men starter ikke arbeidet. Etter 3 år er tillatelsen borte.

Står byggearbeidet stille lenge, kommer det krav om opprydding i trinn. Etter mer enn 3 måneder kan kommunen kreve at stillas og innhegning mot åpen gate fjernes, og at gate og fortau settes i stand. Etter mer enn 1 år skal stillasene fjernes og anlegget gjøres minst mulig skjemmende. Varer stansen over 2 år, kan kommunen forlange at tiltaket fjernes helt og grunnen ryddes. Ved avbrutt endringstiltak avgjør kommunen hvor mye av bygget som skal tilbakeføres til opprinnelig stand.

For tiltak som gjelder eiendomsoppretting, etter § 20-1 første ledd bokstav m, gjelder en egen regel. Tillatelsen faller bort hvis oppmålingsforretning (kartlegging av grensene) ikke er bestilt innen 3 år etter tillatelsen. Den faller også bort hvis matrikkelføringen ville stride mot matrikkellova.

Tidsfristene i kapittel 21 er ellers knyttet til saksbehandling. Paragraf 21-7 gjelder kommunens frister, og § 21-8 hjemler forskrifter om andre frister. Bortfall etter § 21-9 gjelder derimot tiden tiltakshaver har på å komme i gang. Når tiltaket er ferdig, avsluttes det med ferdigattest etter § 21-10. Overgangsbestemmelsene i § 34-4 viser til denne paragrafen. Paragraf 20-1 avgrenser hvilke tiltak byggesaksreglene gjelder for.