§ 21-8. Frister som fastsettes i forskrift

Paragrafen er en fullmakt, ikke en fristliste. Selve fristene for enkelte deler av saksbehandlingen står i forskrift (regler gitt av regjeringen under loven). Departementet har hjemmel til å fastsette frister for å holde forhåndskonferanse, for å behandle søknad om midlertidig brukstillatelse, for kommunens vedtak i refusjonssaker og for klagebehandlingen, både i kommunen og hos klageinstansen.

Andre ledd åpner for at partene i den enkelte sak kan avtale en lengre frist enn forskriften angir. Tredje ledd pålegger departementet å gi forskrift om hvordan fristene etter § 21-7 og § 21-8 regnes ut, om adgangen til å forlenge dem, og om hva det får å si når en frist overskrides.

Sammenhengen med § 21-7 er tett. Der står fristene som loven selv setter, for eksempel tolv uker for vanlig søknad om tillatelse. Paragraf 21-7 viser selv tilbake hit når den sier at byggesaksgebyret skal tilbakebetales etter forskrift. Følgene av en overskredet frist avgjøres dermed delvis i forskrift som har hjemmel her. Kapitlet har også andre frister: § 21-9 setter en frist på 3 år for å sette i gang etter tillatelse, og den kan ikke forlenges.

Paragrafen står nær reglene om behandling av søknaden (§ 21-4), samordning med andre myndigheter (§ 21-5) og ferdigattest (§ 21-10). Privatrettslige forhold i § 21-6 og bortfall i § 21-9 er egne temaer.