§ 11-6. Rettsvirkning av arealdelen: hva planen binder

Denne paragrafen sier hva arealdelen betyr rettslig. Når kommunestyret har vedtatt planen, binder den nye tiltak og utvidelser av eksisterende tiltak. Planen gjelder fra vedtaksdagen, med mindre departementet skal avgjøre saken etter § 11-16. Tiltak må ikke komme i konflikt med arealformålene, de generelle bestemmelsene eller bestemmelsene som hører til formål og hensynssoner.

Begrepet tiltak har en vid betydning. Etter § 1-6 regnes blant annet bygging, riving, endring og endret bruk av bygninger som tiltak, i tillegg til terrenginngrep og opprettelse eller endring av eiendom. Også virksomhet og endret arealbruk som strider mot plan, regnes som tiltak. Kravet om å følge planen gjelder selv om tiltaket ikke trenger søknad. Etter § 20-5 kan for eksempel mindre frittliggende bygninger som ikke kan brukes til beboelse settes opp uten søknad, men bare når de er i samsvar med plan.

Eksempel: En tiltakshaver vil sette opp en bolig på areal som arealdelen har satt av til grønnstruktur. Boligen strider mot arealformålet. Planen står da i veien, og tiltaket kan ikke gjennomføres før det eventuelt er gitt dispensasjon. Der det kreves dispensasjon, må den etter § 20-2 både være søkt om og gitt før arbeidet starter.

Tredje ledd gjelder områder uten reguleringsplan. Der det ikke gjelder eller kreves reguleringsplan, er det arealdelen kommunen må følge når den avgjør søknader om tillatelse. Kravet om reguleringsplan kommer blant annet fra § 12-1: der loven eller arealdelen krever det, skal kommunestyret sørge for slik plan, og større tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn kan ikke få tillatelse før planen foreligger. Søknadsplikten følger av § 20-2, som sier at tiltak ikke kan settes i gang før søknad er sendt og tillatelse er gitt, med unntak som § 20-5 nevner.

Departementet kan gripe inn. Etter § 11-16 avgjør departementet om en innsigelse skal tas til følge, og kan endre arealdelen slik det finner påkrevd. Gjelder innsigelsen bare klart avgrensede deler, kan kommunestyret vedta at resten av planen får rettsvirkning. Departementet kan også oppheve eller endre planen uten at det er reist innsigelse, hvis den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal da ha fått uttale seg, og departementets vedtak kan ikke påklages. Paragrafene § 1-5 (virkninger av planer) og § 31-3 (tiltak på eksisterende byggverk som er eller brukes i strid med en senere vedtatt plan) viser hit.