§ 20-5. Tiltak som slipper søknad og tillatelse
- Mindre tiltak som følger planen kan gjøres uten søknad og tillatelse.
- Midlertidige bygg og anlegg som står under to måneder er også fritatt.
- Du er fortsatt ansvarlig for at tiltaket følger kravene, og andre myndigheters tillatelser må foreligge.
- Departementet kan gi forskrift om flere unntak.
§ 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt
- mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse
- frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller
- mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder
- mindre tiltak i eksisterende byggverk
- mindre tiltak utendørs
- fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse
- andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten
- tiltaket skjer som ledd i jordskifte i samsvar med en rettslig bindende plan
- tiltaket skjer etter krav som nevnt i matrikkellova § 9 første ledd bokstav g
- eksisterende matrikkelenhet registrert som offentlig veg skal deles i forbindelse med at ansvaret for administrasjonen av offentlige veger skal endres mellom staten, et statlig utbyggingsselskap for veg, fylkeskommunen eller kommunen
- tiltaket behandles som en grensejustering eller sammenslåing etter matrikkellova.
Paragrafen lister tiltak der du ikke trenger søknad og tillatelse, så lenge tiltaket er i samsvar med plan. Det gjelder blant annet mindre frittliggende bygninger på bebygd eiendom uten at de kan brukes til å bo i, og mindre tiltak i eksisterende byggverk. Enkelte fasadeendringer som ikke endrer bygningens karakter, er også fritatt, og det samme gjelder tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse. Kommunen kan i tillegg frita andre mindre tiltak.
Midlertidige bygg og anlegg som ikke skal stå lenger enn to måneder, trenger heller ikke søknad. Visse eiendomstiltak er også fritatt, for eksempel når de skjer som ledd i jordskifte, ved endret ansvar for offentlige veger, eller når de behandles som grensejustering eller sammenslåing. Paragrafen viser her til matrikkellova § 9, som sier hvem som kan kreve matrikulering (registrering av ny eiendom i matrikkelen). Eksempel: En tiltakshaver vil sette opp en liten frittliggende bygning uten boligformål. Ligger den innenfor planen, trengs ikke søknad.
Fritak fra søknad er ikke fritak fra kravene. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltaket følger regelverket ellers. Tiltaket kan heller ikke settes i gang før nødvendig tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter foreligger, jf. § 21-5. Etter § 21-5 kan kommunen vente med å avgjøre en sak til andre myndigheters avgjørelse foreligger, og de andre myndighetene har fire uker på å svare.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva bokstav a til e omfatter, og om tiltakshavers rapportering til kommunen når tiltaket er ferdig. Det kan også gjøre flere unntak, for eksempel for anleggsbrakker som står mer enn to måneder ved en byggeplass hvor arbeid pågår.
Paragrafen er et av unntakene fra hovedregelen i § 20-2 om søknad og tillatelse. § 20-4 gjelder tiltak som må søkes, men som tiltakshaver kan forestå selv, og § 20-6 fritar tiltak som behandles etter andre lover. Reglene om rettsvirkning av kommuneplanens arealdel (§ 11-6) og av reguleringsplan (§ 12-4) viser hit, det samme gjør § 1-6 om tiltak.