§ 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel

Paragrafen sier hvilke kategorier kommunen bruker når arealdelen skal vise hva områdene skal brukes til. Kommunen skal vise dem i den grad det er behov, og hver hovedkategori kan deles i mer presise underformål. Det finnes seks hovedformål, og paragrafen har to deler utover innledningen: selve oversikten og en regel om hva som gjelder når planen bare bruker hovedformål.

Hovedformålene spenner vidt. Bebyggelse og anlegg omfatter blant annet gravplasser og boligbebyggelse. Samferdsel og teknisk infrastruktur dekker for eksempel veg og havn. Grønnstruktur, Forsvaret og landbruk, natur og friluft med reindrift er egne formål, og sjø og vassdrag med tilhørende strandsone er det sjette. Under sjø og vassdrag finner du blant annet ferdsel og akvakultur.

Hovedformål alene sier lite om hva som faktisk får skje. Derfor må kommunen i nødvendig grad utfylle planen med bestemmelser om hvilke betingelser som gjelder for å bruke og verne arealet, og loven peker på §§ 11-9 til 11-11. Paragraf 11-9 lar kommunen gi bestemmelser uavhengig av formål, for eksempel om at det må lages reguleringsplan før utbygging, eller om utbyggingsavtaler. Paragraf 11-10 gjelder de fire første formålene; blant annet kan kommunen bestemme at boliger på bestemte tomter skal organiseres som borettslag. Paragraf 11-11 gjelder landbruk, natur og friluft samt sjø og vassdrag. Der kan kommunen for eksempel forby bestemte bygge- og anleggstiltak innenfor 100 meter fra vassdrag, eller gi bestemmelser som sikrer allmennhetens tilgang til strandsonen.

Hensynssoner etter § 11-8 kan markeres i tillegg til formålene, og flere soner kan gjelde samme areal. Etter § 11-6 er arealdelen bindende for nye tiltak. § 11-1, § 11-5, § 11-10 og § 11-11 viser hit. Eksempel: Arealdelen viser et område som sjø og vassdrag med ferdsel som underformål. Da er det formålet, sammen med bestemmelsene, som avgjør hva en tiltakshaver kan gjøre der.