§ 20-2. Søknadsplikt for tiltak
- Du må søke og få tillatelse før du setter i gang et tiltak etter § 20-1, med mindre et unntak gjelder.
- Tiltakene deles i tre kategorier etter §§ 20-3 til 20-8.
- Kontrollreglene i kapittel 24 gjelder også for søknadsfrie tiltak.
- Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og tillatelse.
§ 20-2. Søknadsplikt
Hovedregelen er at du ikke kan sette i gang et tiltak etter § 20-1 før du har sendt søknad til kommunen og fått tillatelse. Trenger tiltaket også dispensasjon (unntak fra en regel), må den være søkt om og gitt først. Unntak fra søknadsplikten finnes i §§ 20-5 til 20-8. Eksempel: Tiltakshaver vil sette opp en bygning som omfattes av § 20-1. Bygget kan ikke settes opp før kommunen har gitt tillatelse, med mindre et av unntakene passer.
Andre ledd deler tiltakene i tre grupper. Den første er tiltak som krever søknad og ansvarlige foretak (se § 20-3). Den andre er tiltak som krever søknad, men som du selv kan forestå som tiltakshaver (se § 20-4). Den tredje er tiltak som slipper søknadsplikt, etter §§ 20-5 til 20-8. Gruppene avgjør både om du må søke og hvem som kan gjøre jobben.
Selv om et tiltak er søknadsfritt, gjelder kontrollreglene i kapittel 24 likevel. Bare tiltak som er unntatt etter § 20-7 eller § 20-8 (forsvar og skjermingsverdige objekter), faller utenfor. Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og tillatelse.
Unntakene i korte trekk: § 20-5 fritar mindre tiltak som følger planen, blant annet små frittliggende bygninger uten boligformål. § 20-6 fritar tiltak som blir tilfredsstillende behandlet etter andre lover. § 20-7 gjelder tiltak som krever skjermingsverdig informasjon, og § 20-8 lar et departement unnta tiltak ved skjermingsverdige objekter. § 20-9 gir kommunen adgang til midlertidige unntak når mange fordrevne fra Ukraina kommer til landet. Flere andre paragrafer viser hit, for eksempel reglene om rettsvirkning av reguleringsplan (§ 12-4) og om tidsfrister med særskilte virkninger (§ 21-7).