§ 19 — Hvor pasientskadeloven gjelder

§ 19 sier hvor pasientskadeloven gjelder. Det kalles lovens virkeområde. På vanlig norsk betyr det: Hvilke steder og hvilke situasjoner kan loven brukes på?

Hovedregelen er at loven gjelder skade som voldes i riket med Svalbard. «Riket» betyr Norge. Paragrafen sier uttrykkelig at Svalbard er med. Hvis du får en pasientskade i Norge, og skaden ellers faller inn under loven, er du innenfor det geografiske utgangspunktet i § 19.

Dette betyr ikke at alle skader i Norge gir erstatning. § 19 sier bare at loven kan gjelde geografisk. Du må fortsatt gjennom de andre vilkårene. Skaden må være en pasientskade etter § 1. Den må gi grunnlag for erstatning etter § 2. Tapet må kunne erstattes etter § 4. Kravet må meldes riktig etter § 9 og ikke være foreldet etter § 5.

§ 19 er likevel viktig fordi pasientbehandling ikke alltid skjer på ett vanlig norsk sykehus. Noen får behandling på Svalbard. Noen sendes til utlandet. Noen får behandlingsreise. Noen mottar helsehjelp i Norge, men med svært svak tilknytning til Norge. Paragrafen trekker opp grensene for slike tilfeller.

Første ledd sier også at loven kan gjelde skader ved helsetjenester som mottas i utlandet. Men ikke all behandling i utlandet er dekket. Det må være behandling som mottas i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a annet ledd bokstav a, eller etter annet oppdrag fra norske myndigheter. I tillegg må det offentlige helt eller delvis bekoste behandlingen. Behandlingsreiser er nevnt uttrykkelig.

Dette betyr at du ikke automatisk kan reise til en privat klinikk i utlandet, betale selv, få en skade og kreve saken behandlet etter pasientskadeloven. Det må være en klar norsk offentlig tilknytning til behandlingen.

Andre ledd sier at Kongen kan bestemme at loven ikke skal gjelde når helsehjelp ytes i Norge med særskilt liten norsk tilknytning. Dette er en unntaksregel. Den er laget for situasjoner hvor behandlingen skjer her i landet, men tilknytningen til Norge er så liten at det ikke er naturlig at norsk pasientskadeordning skal gjelde.

Gjelder pasientskadeloven på Svalbard?

Ja. § 19 sier uttrykkelig at loven gjelder skade som voldes i riket med Svalbard. Det betyr at Svalbard er tatt med i lovens geografiske område.

Dette er praktisk fordi Svalbard har en særstilling. Ikke alle norske lover gjelder automatisk der på samme måte som på fastlandet. Når § 19 nevner Svalbard, gjør den det klart at pasientskadeloven gjelder for skader som voldes der, så lenge de øvrige vilkårene i loven er oppfylt.

Hvis du får helsehjelp på Svalbard og mener du har fått en pasientskade, bør du derfor ikke avvise saken bare fordi den ikke skjedde på fastlandet. Du kan melde krav til Norsk Pasientskadeerstatning og forklare hvor behandlingen skjedde.

Gjelder loven for behandling i utlandet?

Ja, men bare i bestemte tilfeller. Dette er et av de viktigste punktene i § 19.

Loven gjelder også skade ved helsetjenester i utlandet når behandlingen har en bestemt norsk offentlig tilknytning. Det kan være behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a annet ledd bokstav a, eller behandling etter annet oppdrag fra norske myndigheter. I tillegg må det offentlige helt eller delvis betale.

Dette betyr at loven kan gjelde hvis norske myndigheter sender deg til behandling i utlandet, eller hvis behandlingen er en del av en offentlig finansiert ordning. Behandlingsreiser er nevnt direkte. En behandlingsreise kan for eksempel være et offentlig organisert eller finansiert behandlingsopphold i utlandet.

Men hvis du på eget initiativ bestiller privat behandling i utlandet og betaler alt selv, er det ikke automatisk en sak etter pasientskadeloven. Da kan andre regler, avtaler, forsikringer eller utenlandsk rett bli relevant. § 19 krever en norsk offentlig kobling.

Dette er et punkt mange misforstår. Det avgjørende er ikke bare at du er norsk pasient. Det avgjørende er også hvordan behandlingen i utlandet ble ordnet og betalt.

Hva betyr at det offentlige «helt eller delvis bekoster» behandlingen?

Det betyr at det offentlige betaler hele eller deler av behandlingen. Det kan være staten, helseforetak eller annen offentlig ordning, avhengig av situasjonen.

Hvis det offentlige betaler alt, er vilkåret lettere å forstå. Men loven sier også «delvis». Det betyr at pasienten kan ha betalt noe selv, uten at loven nødvendigvis faller bort. Det viktige er at det offentlige er med på å bekoste helsetjenesten i den ordningen § 19 beskriver.

Dette skiller slike saker fra rene private utenlandsopphold. Hvis du selv finner klinikk, inngår avtale, betaler og reiser uten offentlig oppdrag eller finansiering, er saken annerledes.

Hvis du er usikker, bør du samle dokumentasjon. Ta vare på vedtak, henvisning, brev fra helseforetaket, godkjenning, betalingsinformasjon og dokumenter som viser hvorfor du fikk behandling i utlandet.

Hva betyr «annet oppdrag fra norske myndigheter»?

Dette betyr at behandlingen i utlandet skjer fordi norske myndigheter har gitt et oppdrag eller står bak ordningen. Det kan være situasjoner hvor norske myndigheter ikke bare refunderer noe i etterkant, men faktisk har en rolle i at helsetjenesten blir gitt.

Ordlyden er bredere enn én bestemt ordning. Den dekker ikke bare den nevnte bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven, men også andre oppdrag fra norske myndigheter. Samtidig må det offentlige helt eller delvis bekoste behandlingen.

For pasienten er det praktiske spørsmålet: Ble du sendt, godkjent eller omfattet av en offentlig norsk ordning? Hvis ja, kan § 19 være relevant. Hvis nei, er det mer usikkert.

Hva betyr «særskilt liten norsk tilknytning»?

Andre ledd sier at Kongen kan bestemme at loven ikke skal gjelde når helsehjelp ytes i Norge med særskilt liten norsk tilknytning.

Dette er en unntaksregel. Den kan være aktuell i situasjoner hvor helsehjelpen skjer fysisk i Norge, men saken ellers har svært svak forbindelse til Norge. Loven gir adgang til å bestemme at pasientskadeordningen ikke skal gjelde i slike tilfeller.

Paragrafen sier ikke selv nøyaktig hvilke situasjoner dette gjelder. Den gir Kongen myndighet til å bestemme det. Derfor må detaljene eventuelt finnes i forskrift eller andre regler.

For vanlige pasienter som bor i Norge og får helsehjelp i Norge, er dette sjelden et problem. Da er norsk tilknytning normalt klar. Unntaket er først og fremst laget for mer spesielle situasjoner.

Finn først ut hvor skaden skjedde. Skjedde den i Norge, på Svalbard eller i utlandet? Skriv dette tydelig når du melder saken.

Hvis skaden skjedde i utlandet, finn frem dokumentasjon på hvorfor du fikk behandling der. Hadde du vedtak? Ble du sendt av norske myndigheter? Var det et offentlig oppdrag? Betalte det offentlige hele eller deler av behandlingen? Legg ved dokumentasjon hvis du har den.

Hvis skaden skjedde i Norge, men situasjonen har svak norsk tilknytning, kan det være nødvendig å vurdere unntaket i andre ledd. For vanlige norske pasientforløp er dette sjelden hovedspørsmålet.

Meld saken til NPE hvis du mener loven kan gjelde. Forklar heller for mye om hvor og hvordan behandlingen ble ordnet, enn for lite.