Dekker pasientskadeloven laseroperasjon av øynene?
Ja, pasientskadeloven dekker laseroperasjon av øynene når den gjøres av en øyelege, også på en privat klinikk du betaler selv. Du får likevel bare erstatning når skaden skyldes svikt i undersøkelsen, operasjonen eller oppfølgingen, teknisk svikt eller infeksjon. Kjente bivirkninger som tørre øyne gir normalt ikke erstatning når alt ble gjort riktig. Det økonomiske tapet må også være minst 10 000 kroner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Laseroperasjon av øynene er helsehjelp
Synskorrigerende laser gjøres av øyeleger. En øyelege er lege med offentlig autorisasjon, og da gjelder pasientskadeloven § 1 uansett om du ble operert på et offentlig sykehus eller på en privat klinikk. Loven skiller ikke mellom behandling du betaler selv og behandling det offentlige betaler.
Det samme gjelder forundersøkelsen. Mange klinikker lar en optiker måle synet og hornhinnen før legen bestemmer om du egner deg for inngrepet. Optikere er også autorisert helsepersonell, så feil i målingene hører inn under ordningen.
Private klinikker skal melde seg til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og betale tilskudd etter pasientskadeloven § 8. Har klinikken latt være, går det ikke ut over deg. NPE behandler saken og kan kreve pengene tilbake fra klinikken.
Når laseroperasjon av øynene gir pasientskadeerstatning
At resultatet ble dårligere enn du håpet, er ikke nok. Etter § 2 må skaden skyldes et av disse forholdene:
- svikt i undersøkelsen, behandlingen eller oppfølgingen, selv om ingen kan klandres for den
- teknisk svikt ved laseren eller annet utstyr
- en infeksjon som ikke i hovedsak skyldes din egen tilstand
NPE ser på om behandlingen var i tråd med god praksis på det tidspunktet du ble operert. Svikt kan for eksempel være at du ble operert selv om målingene viste at hornhinnen var for tynn eller hadde tegn til sykdom, at laseren var feil innstilt, eller at tegn på infeksjon ikke ble tatt på alvor da du tok kontakt.
Skaden må også skyldes svikten. Hadde du et svakt syn eller en øyesykdom fra før som forklarer plagene, får du ikke erstatning for den delen.
Kjente bivirkninger og informasjonen du fikk
Laseroperasjoner har kjente bivirkninger. Tørre øyne, ringer rundt lys om kvelden og at synet blir litt over- eller underkorrigert, er eksempler. Får du slike plager selv om alt ble gjort riktig, er det i utgangspunktet en risiko du godtok da du sa ja.
Loven har en sikkerhetsventil. Etter § 2 tredje ledd kan det unntaksvis gis erstatning når skaden er særlig stor eller særlig uventet, og ikke kan regnes som en risiko pasienten må godta. Her skal det legges vekt på om du fikk god nok informasjon på forhånd. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 har du rett til å få vite om mulige risikoer og bivirkninger. Ta derfor vare på informasjonsskrivet og samtykkeskjemaet du fikk fra klinikken.
Grensen på 10 000 kroner og menerstatning
Pasientskadeloven § 4 sier at tap under 10 000 kroner ikke erstattes. Tapet kan være utgifter til ny behandling, briller eller linser du ellers ikke ville trengt, reiser og tapt arbeidsinntekt.
Menerstatning er en egen erstatning for selve skaden, uavhengig av tapet. Den krever en varig og betydelig skade. NPE regner normalt en skade som varig når den ventes å vare i minst ti år, og som betydelig når den medisinske invaliditeten er minst 15 prosent. Lett nedsatt syn på ett øye vil ofte ligge under denne grensen.
Kravet foreldes tre år etter at du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om skaden og hva den kunne skyldes. Merker du at noe er galt etter operasjonen, ta kontakt med klinikken med en gang og be om at henvendelsen blir notert. Skriv selv ned dato og hva du fikk til svar. I saker om oppfølging er det ofte nettopp tidspunktet for henvendelsen og svaret du fikk som NPE ser mest på.
Erstatning for tort og smerte (oppreisning) gis ikke etter pasientskadeloven.
Operert i utlandet
Mange reiser til andre land fordi laser er billigere der. Pasientskadeloven gjelder bare skader som skjer i Norge, med mindre det er norske myndigheter som har sendt deg til behandlingen og det offentlige betaler, se § 19. Har du selv bestilt og betalt laser i et annet land, må du bruke klagereglene og pasientforsikringen i det landet. Mer om dette står i pasientskade ved behandling i utlandet.
Infeksjon som ikke ble fulgt opp
Halvard (34) betaler 32 000 kroner for laser på begge øynene på en privat øyeklinikk i Bergen. Dagen etter har han sterke smerter og tåkesyn på høyre øye. Han ringer klinikken og får beskjed om at dette er vanlig, og at han skal vente til kontrollen etter en uke. På kontrollen finner øyelegen en alvorlig infeksjon. Halvard må ha lang behandling, og synet på høyre øye blir varig noe dårligere.
Halvard søker NPE. En sakkyndig øyelege mener at god praksis hadde vært å undersøke ham samme dag som han meldte om smerter, og at infeksjonen da trolig ville gitt mindre skade. NPE gir medhold for svikt i oppfølgingen.
Han får dekket utgifter til ekstra behandling og spesialbriller på 14 000 kroner og tapt arbeidsinntekt på 23 000 kroner, til sammen 37 000 kroner. Den medisinske invaliditeten blir satt under 15 prosent, så han får ingen menerstatning. Infeksjonen kunne også alene gitt rett til erstatning etter § 2 første ledd bokstav c, siden den ikke skyldtes hans egen tilstand.
Kort oppsummert
- Laseroperasjon av øynene hos øyelege er dekket av pasientskadeloven, også når du betaler selv.
- Du får erstatning ved svikt, teknisk svikt eller infeksjon, ikke for kjente bivirkninger når alt ble gjort riktig.
- Særlig stor eller særlig uventet skade kan unntaksvis gi erstatning, og informasjonen du fikk teller med.
- Tapet må være minst 10 000 kroner, og menerstatning krever varig og betydelig skade.
- Laser du selv har kjøpt i utlandet, er ikke dekket av NPE.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.