§ 20 — Når pasientskadeloven trer i kraft

§ 20 handler om ikrafttredelse. Det betyr når loven begynner å gjelde.

Dette kan høres som en ren teknisk bestemmelse, men den kan være viktig i eldre pasientskadesaker. Hvis skaden skjedde etter at loven trådte i kraft for den aktuelle delen av helsetjenesten, behandles saken etter pasientskadeloven. Hvis skaden skjedde før, kan overgangsreglene i § 21 få betydning.

§ 20 sier at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Det betyr at Stortinget vedtok loven, men at selve starten kunne fastsettes senere. Det er vanlig i norske lover. Noen lover trenger tid før de kan tas i bruk. Myndighetene må lage forskrifter, organisere ordninger, forberede saksbehandling og informere berørte aktører.

Andre setning sier at loven kan settes i kraft særskilt for den offentlige helsetjenesten og for helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. På vanlig norsk betyr det at loven ikke måtte begynne å gjelde for alt samtidig. Den kunne starte for offentlige helsetjenester først, og for privat eller annen helsehjelp utenfor det offentlige senere.

Dette er praktisk fordi pasientskadeordningen opprinnelig hadde sterkest tilknytning til den offentlige helsetjenesten. Senere ble ordningen utvidet slik at også helsehjelp utenfor det offentlige ble omfattet. Derfor kan tidspunktet for skaden og typen helsehjelp være avgjørende.

Hvis du har en nyere pasientskade, er § 20 sjelden noe du trenger å bruke aktivt. Men hvis skaden er gammel, eller gjelder behandling utenfor det offentlige før ordningen ble fullt utvidet, kan § 20 og § 21 være viktige.

Hvorfor står dette i loven?

Fordi lover ikke alltid begynner å gjelde samme dag som de vedtas. En lov kan være vedtatt i juni, men tre i kraft senere. Dette gir myndighetene tid til å gjøre systemet klart.

For pasientskadeloven var dette særlig viktig fordi loven etablerte og regulerte en ordning for pasientskadeerstatning. Det handler ikke bare om å skrive en regel på papir. Det må finnes en instans som behandler krav. Det må finnes regler om finansiering. Private aktører må kunne omfattes. Klageordning må være på plass. Saksbehandlingsregler må fungere.

Derfor sier § 20 at Kongen bestemmer tidspunktet. Loven kunne settes i kraft når systemet var klart.

Hva betyr særskilt ikrafttredelse?

Særskilt ikrafttredelse betyr at ulike deler av lovens område kan starte på ulike tidspunkt.

Her gjelder det særlig skillet mellom offentlig helsetjeneste og helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Offentlig helsetjeneste omfatter typisk sykehus og kommunale tjenester. Helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten kan være private behandlere og klinikker.

Hvis loven trer i kraft for offentlig helsetjeneste først, betyr det at skader i offentlig behandling kan omfattes fra ett tidspunkt. Skader i privat behandling kan omfattes fra et senere tidspunkt. Dette kan ha stor betydning i gamle saker.

Tenk deg to pasienter som ble skadet samme år. Den ene ble skadet på offentlig sykehus. Den andre ble skadet hos privat behandler utenfor den offentlige ordningen. Hvis loven ikke var trådt i kraft for begge deler på samme tidspunkt, kan sakene behandles etter ulike regler.

Hvorfor betyr skadetidspunktet så mye?

Fordi erstatningsregler ofte knyttes til når skaden ble voldt. Pasientskadeloven gjelder ikke nødvendigvis bakover i tid på samme måte for alle skader. § 21 sier mer om overgangsreglene for eldre skader.

Når du skal vurdere en gammel sak, må du derfor spørre:

Når skjedde behandlingen? Når ble skaden voldt? Var behandlingen offentlig eller utenfor offentlig helsetjeneste? Hadde pasientskadeloven trådt i kraft for denne typen helsehjelp da? Gjelder overgangsreglene?

Dette kan virke tungt, men det er nødvendig i eldre saker. For nyere skader er det vanligvis enklere, fordi loven nå er etablert for både offentlig og privat helsehjelp som omfattes av reglene.

Hva betyr § 20 for deg som pasient?

Hvis skaden din er ny, betyr § 20 lite i praksis. Du melder saken til NPE etter § 9. NPE vurderer saken etter dagens ordning.

Hvis skaden er gammel, kan § 20 bety mye. Da må man finne ut om pasientskadeloven gjaldt for den aktuelle typen helsehjelp da skaden skjedde. Hvis ikke, kan eldre regler eller overgangsregler være aktuelle.

Dette kan for eksempel være viktig hvis noen oppdager en gammel pasientskade mange år senere. Kanskje skaden skjedde før loven trådte i kraft for privat helsehjelp. Kanskje skaden skjedde under en eldre midlertidig ordning. Da kan § 21 avgjøre hvordan kravet behandles.

Hva er forholdet mellom § 20 og § 21?

§ 20 sier når loven trer i kraft. § 21 sier hva som skjer med eldre skader. De må leses sammen.

§ 20 er startknappen. Den sier at loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer, og at starten kan være ulik for offentlig og privat helsehjelp.

§ 21 er overgangsregelen. Den sier hvordan skader som er voldt før ikrafttredelsen, skal behandles. Den peker blant annet på tidligere midlertidige ordninger og alminnelig erstatningsrett.

Hvis du jobber med en gammel sak, starter du derfor med § 20 for å finne ut om loven gjaldt på skadetidspunktet. Hvis svaret er nei eller usikkert, går du videre til § 21.

Hvis skaden er ny, melder du kravet til NPE på vanlig måte. Du trenger sjelden å bruke § 20 aktivt.

Hvis skaden er gammel, bør du lage en tydelig tidslinje. Skriv når behandlingen skjedde, hvor den skjedde, og om behandlingen var offentlig eller privat. Finn frem journaler, epikriser, kvitteringer, brev og annen dokumentasjon som viser datoene.

Sjekk deretter om pasientskadeloven gjaldt for den aktuelle typen helsehjelp på skadetidspunktet. Hvis dette er uklart, må saken vurderes sammen med § 21.

Når du melder en gammel sak, skriv tydelig hvorfor saken først meldes nå. Det kan også ha betydning for foreldelse etter § 5.