§ 1-6. Timetall, fag og utdanningstilbud i skolen

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Departementet gir forskrift om timetall, fag og fordeling på trinn, og om utdanningstilbud i videregående.
Kommunen kan flytte inntil ti prosent av timene i et fag til andre fag eller tverrfaglige aktiviteter.
Kommuner og fylkeskommuner kan gi mer opplæring enn minstetimetallet.

Lovteksten ordrett

§ 1-6. Fag- og timefordeling og tilbodsstruktur

Departementet gir forskrift om kor mange timar med opplæring elevar i grunnskolen skal ha, kor mange timar som skal brukast til kvart fag, og korleis timane skal delast mellom trinna.

Kommunen kan gi forskrift om at opp til ti prosent av timane i kvart fag i grunnskolen skal flyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar.

Departementet gir forskrift om kva for utdanningstilbod som fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse i den vidaregåande opplæringa.

Departementet kan gi forskrift om kor mange timar med opplæring elevar i den vidaregåande opplæringa skal ha, kor mange timar som skal brukast til kvart fag, og korleis timane skal delast mellom trinna i den vidaregåande opplæringa.

Departementet kan gi forskrift om kor lang læretida skal vere for dei som har læretid i bedrift.

Kommunen og fylkeskommunen kan gi forskrift om opplæring utover det samla minstetimetalet som departementet har fastsett etter første og fjerde ledd.

Departementet kan gi forskrift om plikt til å delta i aktivitetar i grunnskolen som ikkje er opplæring i fag.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 1-6

Hva betyr dette?

Paragrafen fordeler myndighet til å bestemme omfanget og oppbyggingen av opplæringen. Mye av det som gjelder timetall, fagfordeling og utdanningstilbud, står ikke i loven, men i forskrifter som denne paragrafen gir hjemmel (rettslig grunnlag) til. Departementet er hovedaktør, men kommune og fylkeskommune har også et handlingsrom.

For grunnskolen gir departementet forskrift om hvor mange timer elevene skal ha, hvor mange timer hvert fag skal få, og hvordan timene fordeles mellom trinnene. Kommunen kan selv bestemme i forskrift at inntil ti prosent av timene i hvert fag flyttes til andre fag eller brukes til særskilte tverrfaglige aktiviteter. Det gir skolene i kommunen en viss fleksibilitet innenfor de nasjonale timetallene. Departementet har også adgang til å regulere i forskrift at elevene må delta i aktiviteter som ikke er fagopplæring.

For videregående opplæring fastsetter departementet i forskrift hvilke utdanningstilbud som gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Departementet kan dessuten regulere timetall og fagfordeling i videregående, og hvor lang læretiden skal være for dem som er i lære i en bedrift. Kommuner og fylkeskommuner kan gi forskrift om mer opplæring enn minstetimetallet (det laveste antallet timer) departementet har satt for grunnskolen og videregående. Legg merke til at loven er formulert ulikt for grunnskolens timetall og for timetallet i videregående.

Paragrafen står blant de innledende reglene, etter § 1-4 om mål og prinsipper og § 1-5 om samiske læreplaner, og før § 1-7 om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Flere paragrafer viser hit. Titlene tilsier at det gjelder blant annet § 2-3 om innhold og vurdering i grunnskolen, § 5-4 om det samme i videregående, § 3-7 og § 6-6 om innføringsopplæring for elever som har bodd kort tid i Norge, § 22-5 om privat grunnskoleopplæring i hjemmet og § 29-2 om statlig tilsyn.

Eksempel: En kommune vil la elevene bruke litt av tiden i et fag på et tverrfaglig prosjekt. Da må den gi forskrift om det, og ordningen kan omfatte inntil ti prosent av timene i hvert fag.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →