§ 5-4. Innhold, vurdering og dokumentasjon i videregående opplæring

Paragrafen gjør tre ting. For det første binder den den videregående opplæringen til rammene som ellers gjelder i loven: overordnede mål og prinsipper, tilbudsstrukturen og fordelingen av fag og timer. For det andre gir den elever, privatister (personer som tar eksamen uten å gå på skole), praksiskandidater og lærlinger rett til å bli vurdert individuelt og til å få opplæringen dokumentert. For det tredje gir den departementet fullmakt til å regulere detaljene i forskrift.

Detaljene er viktige i praksis. Departementet gir forskrift om hvordan vurderingen skal skje, om klage på vurdering og om dokumentasjon. Departementet kan også bestemme at manglende vurderingsgrunnlag eller mye fravær fører til at eleven mister retten til karakter i faget. Da er det forskriften som setter grensen, ikke selve paragrafen. I tillegg kan departementet gi regler om at tidligere opplæring eller praksis skal godskrives (regnes med) og godkjennes, slik at en person slipper å ta det samme på nytt. Eksempel: en søker med praksis fra før kan få den godkjent i stedet for å gjennomføre den en gang til, hvis forskriften åpner for det.

Paragrafen viser til to andre bestemmelser. § 1-4 gir Kongen myndighet til å gi forskrift om overordnede mål og prinsipper, og departementet myndighet til å gi forskrift om læreplaner i fag. § 1-6 gir departementet myndighet til å bestemme hvilke utdanningstilbud som fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse, og det kan regulere timetall og lengden på læretiden. Kapitlet om læretid i bedrift bygger på denne paragrafen: § 7-1 viser til den når den forklarer hvem som er lærling. Blant naboene handler § 5-3 om planlegging av tilbudet, mens § 5-5 gjelder omval og § 5-6 læreplass eller annet tilbud på trinn 3.