§ 1-5. Samisk innhold i opplæringen og samiske læreplaner

Paragrafen sørger for at samisk språk, kultur og samfunnsliv får plass i læreplanene, og den fordeler ansvaret for læreplanene mellom departementet og Sametinget. Den er en kompetanseregel (en regel om hvem som har myndighet). Den sier hvem som gir forskrift, ikke hva den enkelte elev skal lære time for time.

Første ledd bygger på § 1-4 andre ledd, der departementet gir forskrift om læreplaner i fag. Læreplanforskriften skal pålegge opplæring om det samiske folket og om samisk språk, kultur og samfunnsliv, knyttet til de ulike fagområdene. Samisk innhold skal altså knyttes til fagene. Andre ledd gir Sametinget myndighet til å fastsette forskrift om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene og om læreplaner for opplæring i samiske språk. Sametinget gir også læreplaner for særskilte samiske fag i videregående opplæring. Alt dette skjer innenfor rammer som departementet har satt. Tredje ledd gir departementet ansvaret for andre særskilte læreplaner, i grunnskolen i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner og for andre elever som får samisk opplæring, både i grunnskolen og i videregående. Her skal Sametinget lage utkastet til forskrift i samråd med departementet.

Tredje ledd viser til sameloven § 3-1. Den paragrafen definerer forvaltningsområdet for samiske språk: kommuner sortert i tre kategorier, blant annet språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner, samt fylkeskommuner som Kongen har tatt inn ved forskrift. Hvilken kategori en kommune hører til, får dermed betydning for hvilke særskilte læreplaner som gjelder i grunnskolen der.

Paragrafen hører sammen med § 1-4, som gir de overordnede målene og prinsippene, og med § 1-3 om formålet med opplæringen. Timer og fag i grunnskolen ligger i § 1-6.

Eksempel: For en elev i grunnskolen i en språkutviklingskommune kan det finnes særskilte læreplaner fastsatt av departementet. Utkastet til dem er skrevet av Sametinget.