§ 8. Odelsrett for etterkommere

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Odlarens etterkommere får odelsrett hvis en forelder eller besteforelder har eid hele eiendommen med odel.
For sameiere med odelsrett gjelder ikke kravet om å ha eid hele eiendommen.
En etterkommer må være født før eiendommen gikk ut av familien, med mindre den senere er løst tilbake på odel eller kommet tilbake før foreldingsfristen er ute.
Paragrafen henger sammen med reglene om hevdstid i § 7, sammenlegging av eiertid i § 10 og stansing av hevd i § 11.

Lovteksten ordrett

§ 8. Kven som har odelsrett

Utanom odlaren får også etterkomarane hans odelsrett dersom nokon av foreldra har ått heile eigedomen med odel, eller nokon av besteforeldra er siste eigar av heile eigedomen med odel. For etterkomarar av sameigaren med odelsrett krevst det likevel ikkje at foreldra eller besteforeldra som har odelsrett har ått heile eigedomen.

For at ein etterkomar av odlaren skal ha odelsrett, må han være fødd før jorda gjekk over til nokon som ikkje har odelsrett. Blir eigedomen løyst på odel, får både barn av løysingsmannen og barn av odelsrettshavarar lenger ute i rekkja odelsrett, endå om dei er fødde etter at jorda gjekk ut av slekta. Kjem eigedomen tilbake til seljaren før foreldingsfristen er ute, blir det rekna som om den ikkje har vore ute av eiga hans.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 8

Hva betyr dette?

§ 8 utvider odelsretten fra selve odlaren, altså den som har opparbeidet odel ved 20 års eiertid, jf. § 7, til også å omfatte etterkommerne hans. Etterkommerne får odelsrett dersom en av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller en av besteforeldrene var den siste som eide hele eiendommen med odel. Er det derimot en sameier med odelsrett det er tale om, kreves det ikke at foreldrene eller besteforeldrene har eid hele eiendommen; det er nok at de har hatt odelsrett til sin andel. For at en etterkommer skal ha odelsrett, må han dessuten være født før eiendommen gikk over til noen utenfor odelsslekten.

I praksis betyr fødselstidspunktet mye: en etterkommer som er født etter at gården ble solgt ut av familien, har som hovedregel ikke odelsrett til den. Loven gjør likevel to viktige unntak. Blir eiendommen løst tilbake på odel, får både barn av den som løste den, og barn av andre odelsrettshavere lenger bak i rekken, odelsrett, selv om de er født mens gården var ute av familiens eie. Kommer eiendommen tilbake til den opprinnelige selgeren før foreldingsfristen er ute, regnes det dessuten som om den aldri har vært ute av hans eie, slik at fødselstidspunktet for hans barn ikke lenger er noe problem.

Paragrafen bygger direkte på § 7 om selve hevdstiden, og må ses sammen med § 10, som lar eiertiden til flere etterfølgende eiere i samme nedstigende linje legges sammen ved beregning av hevd, og § 11, som gjør det mulig å stanse en pågående odelshevd ved å tinglyse en erklæring om odelsfrihet. § 9 utfyller bildet med egne regler om odelsrett for barn født utenfor ekteskap og for adoptivbarn.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →