Kan jeg få odelsrett hvis mor eller far ikke hadde det?

Odel gjennom foreldre eller besteforeldre etter § 8

Odel er knyttet til en eiendom som kalles odlingsjord, og den som har eid slik jord i 20 år med full eiendomsrett, blir odlar (odelsloven § 7). Etterkommerne til odlaren får også odelsrett. Odelsloven § 8 setter to alternative vilkår:

• En av foreldrene dine har eid hele eiendommen med odel, eller
• en av besteforeldrene dine er siste eier av hele eiendommen med odel.

Du trenger altså bare ett av vilkårene. Eide verken mor eller far gården, kan du likevel ha odel hvis en av besteforeldrene fortsatt eier den, eller var den siste som eide den. Er gården fortsatt hos besteforeldrene, har barnebarna odelsrett uten at foreldrene har hatt en eneste dag som eiere.

Når foreldrene verken har eid eller har odel selv

Hvis foreldrene dine aldri har eid gården, hviler odelsretten din på besteforeldrene. Da er det ikke hva mor og far gjorde som teller, men om besteforeldrene var siste eier av hele eiendommen med odel. Foreldrene har likevel en rolle i rekkefølgen: odelsrettshavere rangeres etter reglene i § 12, der eldre søsken går foran yngre, med sin egen linje, uansett kjønn.

For etterkommere av en sameier med odelsrett kreves det ikke at foreldrene eller besteforeldrene har eid hele eiendommen.

Paragrafen nevner foreldre og besteforeldre som eiere. Hvor lenge odelen har ligget i slekta, og om den har vært borte fra den, vurderes etter de øvrige reglene om hevd og tap av odel.

Du må være født før gården gikk ut av slekta

Et sentralt vilkår i § 8 er at etterkommeren må være født før jorda gikk over til noen som ikke har odelsrett. Er du født etter at gården ble solgt til en fremmed, har du ikke odelsrett etter den linjen, med mindre eiendommen blir løst på odel og kommer tilbake til slekta. Da får barn av løsningsmannen og barn av odelsrettshavere lenger ute i rekka odelsrett, selv om de er født etter at jorda gikk ut av slekta.

Kommer eiendommen tilbake til selgeren før foreldelsesfristen er ute, regnes det som om den aldri har vært ute av hans eie.

Barn utenfor ekteskap får odelsrett etter faren og farsslekta når farskapet er fastsatt slik at det gir arverett (§ 9). Adoptivbarn har samme odelsrett etter adoptivforeldrene, men prioriteres etter adopsjonstidspunktet. Odelsrett barnet hadde i sin egen slekt, faller bort ved adopsjonen.

Hva som kan svekke odelsretten din

Å ha odelsrett betyr ikke at den varer evig. Går gården til en eier som ikke har odelsrett, og ingen med odelsrett tar skritt til å løse den innen seks måneder etter tinglysingen, taper slekta odelsretten (odelsloven § 41). Har odelsjord vært ute av odelsætta i 20 år, faller ættens odelsrett bort selv om den nye eieren ikke har tinglyst hjemmel (§ 44).

Du kan heller ikke løse odelsjord fra din egen mor eller far før du har fylt 18 år (§ 19). Og selger du selv odelsjord du har eid, har du ikke løsningsrett mot kjøperen.

Hva du kan gjøre for å avklare odelsretten

Er du usikker på om du har odel, kan du kartlegge eierrekka: hvem som har eid gården, om de hadde odel, og når du og søsknene dine ble født. Skjøter og grunnboken viser hvem som har eid eiendommen og når. Er det tvil om eiendommen er odlingsjord, kan den som har rettslig interesse få spørsmålet avgjort ved skjønn (odelsloven § 6).

Odelsretten kan ikke overføres til andre. Du kan bare binde deg skriftlig til ikke å gjøre den gjeldende (§ 25).

Kort oppsummert

• Du kan få odelsrett gjennom foreldre eller besteforeldre, fordi § 8 krever at en av dem har eid eller er siste eier av hele eiendommen med odel.
• Foreldrene trenger ikke å ha eid gården. Er en av besteforeldrene siste eier med odel, har barnebarna odelsrett.
• Du må være født før gården gikk ut av odelsslekta.
• Rekkefølgen avgjøres av § 12: eldre søsken går foran yngre, uansett kjønn.
• Odel gjennom foreldre eller besteforeldre gir rett til å løse inn gården ved salg til noen utenfor slekta, innen seks måneder fra tinglysing.