Har adoptivbarn odelsrett på lik linje med andre barn?
Ja, et adoptivbarn har odelsrett etter adoptivforeldrene på samme måte som barn har etter sine foreldre. Rekkefølgen mellom søsken regnes likevel fra adopsjonstidspunktet, ikke fra fødselsdagen. Odelsretten barnet hadde i sin opprinnelige slekt, faller bort ved adopsjonen. Er barnet særkullsbarn til adoptivforelderens ektefelle eller samboer, kan det ikke få dårligere plass enn det hadde før adopsjonen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Adoptivbarn og andre barn i odelsloven
Odelsloven stiller adoptivbarn og andre barn likt når spørsmålet er om de har odelsrett. Odelslova § 9 sier at adoptivbarn har samme odelsrett etter adoptivforeldrene som barn har etter sine foreldre. Det betyr at de vilkårene som gjelder for et biologisk barn, gjelder også for adoptivbarnet.
Utgangspunktet er at etterkommere av odlaren har odelsrett, hvis en av foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller en av besteforeldrene er siste eier av hele eiendommen med odel (§ 8). Gården må dessuten oppfylle arealkravet i § 2, med over 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, eller over 500 dekar produktiv skog. Adopterer du et barn, er det de samme vilkårene som må være oppfylt.
Barn født utenfor ekteskap er i en annen stilling. De får odelsrett etter faren og farsslekten når farskapet er fastsatt slik at det gir arverett. Det er altså ikke samme spørsmål som for adoptivbarn, selv om begge reglene står i samme paragraf.
Hva som skjer med odelsretten i barnets egen slekt
Odelsretten et barn har i sin opprinnelige slekt, faller bort ved adopsjonen (§ 9). Barnet kan altså ikke samle odelsrett i begge slektene. En odelsrett som lå i den biologiske slekten, er borte, og barnet står i stedet som etterkommer av adoptivforeldrene. Har barnet hatt en plass i rekkefølgen til en gård i sin biologiske familie, er den plassen borte når adopsjonen er et faktum.
Rekkefølgen: adopsjonstidspunktet teller
Hvem som går først, avgjøres av § 12. Eldre søsken går foran yngre, sammen med sin linje, og det gjelder uansett kjønn og når de er født. Adoptivbarn går inn i denne rekkefølgen, men med prioritet etter adopsjonstidspunktet.
Det betyr at et adoptivbarn plasseres som om det kom inn i familien den dagen adopsjonen skjedde. Søsken som var med før den dagen, står foran. Søsken som kommer til etter, står bak. Fødselsåret har ingen betydning.
Loven har en regel som gjelder en særlig situasjon. Er adoptivbarnet ektefellens eller samboerens særkullsbarn, altså et barn som en av dem hadde fra før, kan barnet likevel ikke få dårligere prioritet enn det hadde før adopsjonen. Barnet mister altså ikke plassen det allerede hadde, hvis det blir adoptert av stefaren eller stemoren.
Er jorda odlet av ektefeller eller samboere sammen, får de lik odelsprioritet, og fellesbarn får bedre odelsrett enn særkullsbarn (§ 13).
Når gården skal overdras eller selges
Har adoptivbarnet odelsrett og gården selges til noen som har dårligere plass i rekkefølgen, eller til noen uten odelsrett, gjelder de samme reglene som for andre barn. Barnet kan løse gården innen seks måneder fra den dagen den nye eierens skjøte blir tinglyst (§ 40), og prisen settes ved odelstakst. Eieren kan også tilby de odelsberettigede, adoptivbarnet medregnet, å tre inn i kjøpet (§ 20).
Paragrafene nevner ingen aldersgrense for adoptivbarnet. Plassen i køen fastsettes etter tidspunktet adopsjonen ble gjennomført. Er barnet ektefellens eller samboerens særkullsbarn, kan det likevel ikke få dårligere plass enn det hadde før adopsjonen. Hva en adopsjon av et voksent stebarn betyr for arv, er forklart i adopsjon av voksent stebarn.
Odelshevd når et adoptivbarn tar over
Odelsrett vinnes ved 20 års eie (§ 7). Går eiendommen før tiden er ute til en ny eier som i rett nedstigende linje stammer fra den forrige, kan eiertidene regnes sammen. Loven sier uttrykkelig at tilsvarende gjelder når et adoptivbarn tar over odlingsjord etter adoptivforeldrene (§ 10). Et adoptivbarn som overtar gården, trenger dermed ikke å vente 20 år fra null. Tiden adoptivforeldrene har eid, kan telle med.
tre søsken, ett adoptert
Gunnar Sæle eier Øvre Sæle med odel. Han og Elin har to biologiske barn, Silje, født 2001, og Jonas, født 2004. I 2015 adopterer de Amir, som er født 2002. Adopsjonen blir endelig i 2015.
Amir har odelsrett etter Gunnar og Elin på samme grunnlag som Silje og Jonas. Odelsretten han eventuelt hadde i sin biologiske slekt, falt bort ved adopsjonen. Han kommer inn i rekkefølgen etter adopsjonstidspunktet, og siden både Silje og Jonas var med i familien før 2015, står begge foran ham. Etter fødselsår ville Amir stått mellom Silje og Jonas. Etter loven er han nummer tre.
Selger Gunnar gården til en utenforstående, kan alle tre kreve å løse den, og Silje har best plass. Lar hun fristen gå uten å ta ut stevning, kommer Jonas som neste, og deretter Amir. Seksmånedersfristen fra tinglysingen gjelder for dem alle, så Amir kan ikke vente på at de to andre skal bestemme seg. Hadde Gunnar og Elin fått et barn i 2018, ville det barnet stått etter Amir.
Kort oppsummert
- Et adoptivbarn har samme odelsrett etter adoptivforeldrene som andre barn har etter sine foreldre, så lenge gården er odlingsjord.
- Odelsretten barnet hadde i sin opprinnelige slekt, faller bort ved adopsjonen.
- Plassen i rekkefølgen regnes fra adopsjonstidspunktet. Er barnet særkullsbarn til ektefellen eller samboeren, kan det ikke få dårligere plass enn før.
- Overtar adoptivbarnet odlingsjord før odelshevdstiden på 20 år er ute, kan eiertidene regnes sammen med adoptivforeldrenes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.