Har barnebarnet odel når foreldrene har frasagt seg retten?
Som utgangspunkt ja, hvis barnebarnet var født før forelderen skrev fra seg odelsretten. Et barn født etter fraskrivelsen får ikke større rett enn forelderen hadde, altså normalt ingen. En fraskrivelse må være skriftlig, og den kan gjelde enkelte eller alle. Hvem som kommer først, følger av rekkefølgen mellom søsken og deres linjer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en fraskrivelse er, og hva den ikke er
Odelsrett kan ikke gis bort eller overføres til en annen. Men den som har odelsrett, kan skriftlig binde seg til ikke å gjøre den gjeldende, enten overfor enkelte eller i det hele (odelslova § 25). Det er en fraskrivelse. Den gjør ikke gården til noen annens. Den fjerner bare muligheten til å løse for den som har skrevet under.
Kravet er skriftlighet. En muntlig avtale mellom søsken om at den ene ikke skal ta gården, er ikke en fraskrivelse etter loven. Odelsfrigjøring er noe annet: Det er når eieren tinglyser at eiendommen skal være fri for odel. Se odelsfrigjøring.
Hva fraskrivelsen betyr for barna
Spørsmålet om barnebarnet gjelder odelsrett som går gjennom en linje. Etterkommere av en odlar får odelsrett hvis en av foreldrene har eid gården med odel, eller en av besteforeldrene er siste eier av hele eiendommen med odel (§ 8). Rekkefølgen er at eldre søsken går foran yngre med sin linje (§ 12). Barnebarnet står altså i en linje, og linjen følger forelderen.
Forelderens fraskrivelse rammer ikke alle barna i samme grad. Loven gjør forskjell etter når barnet er født. Den som har skrevet fra seg retten, overfører ikke større rett enn han selv har til barn som er født etter fraskrivelsen (§ 26). Har forelderen ingen rett å bruke, har de barna som kommer etterpå, heller ingen.
For barn som allerede var født da forelderen skrev under, står det ikke noe tilsvarende i loven. Paragrafen treffer bare barn født etter fraskrivelsen. Odelsrett etter § 8 bygger på at barnet er født i linjen før jorda gikk over til noen uten odelsrett, og ikke på forelderens vilje. Det taler for at et barn som allerede var født, beholder sin egen rett.
Passivitet er noe annet enn fraskrivelse
En fraskrivelse er en bindende erklæring. Passivitet er at ingen gjør noe. Selges gården til noen uten odelsrett, og ingen i slekten tar skritt til løsning innen seks måneder fra tinglysingen, taper hele slekten odelsretten (§ 41). Det rammer også barnebarna. Er forelderen den som står først i linjen, men ikke gjør noe, kan barnebarnet ikke vente på at forelderen skal ombestemme seg. Det er stevningen som holder fristen, og den kan tas ut av hver og en som har odelsrett.
En fraskrivelse fra forelderen betyr heller ikke at fristen står stille for barnebarnet. Fristen følger tinglysingen, ikke forholdet i familien.
Når barnebarnet kommer i spill
Har forelderen skrevet fra seg retten mens besteforelderen fortsatt eier gården, står barnebarn som var født før fraskrivelsen fortsatt i forelderens linje. Linjen går foran yngre søsken av forelderen og deres barn. Siden forelderen selv har bundet seg, er det barnebarnet i linjen som kan gjøre retten gjeldende.
Selges gården til en utenforstående, eller går den over ved arv, gjelder fristen på seks måneder fra tinglysingen også for barnebarnet (§ 40). Det er ingen automatikk i at barnebarnet stiller seg først bare fordi forelderen har gitt avkall. Rekkefølgen mellom linjene styres av § 12, og den som har best plass av dem som krever, kommer først.
Slik bruker barnebarnet retten
Når gården er solgt til noen utenfor rekken, tar barnebarnet ut stevning mot eieren ved tingretten der eiendommen ligger, og forliksrådet hoppes over (§ 60). Retten prøver mekling, og uten forlik settes odelstakst. Løsningssummen er takstsummen, og skjøte skrives ut mot betaling, som hovedregel med overtakelse 14. april (§ 70). Barnebarnet må ha odelsrett på det tidspunktet, og gården må oppfylle arealkravet. Er barnebarnet mindreårig, må noen handle på barnets vegne.
Hva loven ikke svarer på
§ 25 gjelder retten til den som skriver under. Paragrafen sier ikke at en forelder kan gi fra seg retten til barn som allerede er født, og § 26 nevner bare barn født etter fraskrivelsen. Er det en konkret fraskrivelse du skal tolke, er det ordlyden i selve erklæringen som teller, sammen med § 25 og § 26. Står det at den gjelder overfor bestemte personer, gjelder den bare dem.
Randi, Svein og Mia
Olav Haugen eier Nordre Haug med odel. Han har to barn: Randi, født 1965, og Svein, født 1968. Randi har to barn, Mia, født 2000, og Tobias, født 2014.
I 2012 skriver Randi under på en skriftlig fraskrivelse der hun binder seg til ikke å bruke odelsretten overfor noen. Mia var da tolv år og allerede født. Tobias blir født to år senere.
Tobias er født etter fraskrivelsen. Han får ikke større rett enn Randi har, altså ingen. Mia, som var født da Randi skrev under, beholder sin egen rett. Hun står i Randis linje, som går foran Sveins. Olav selger gården til en utenforstående. Mia er nå voksen og tar ut stevning innen seks måneder fra tinglysingen. Svein kan også kreve, men Mia har bedre plass enn ham.
Tobias har ingen rett å gjøre gjeldende.
Kort oppsummert
- Odelsrett kan ikke overføres, men kan skriftlig fraskrives overfor enkelte eller i det hele (§ 25).
- En forelder som har skrevet fra seg retten, overfører ikke større rett enn han selv har til barn født etter fraskrivelsen (§ 26).
- Barnebarn som var født før fraskrivelsen, rammes ikke av § 26 og beholder sin egen plass i linjen.
- Fristen er seks måneder fra tinglysing, også for barnebarnet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.