§ 7. Odelshevdstid på 20 år

§ 7 fastsetter hvor lenge noen må ha eid en eiendom fullt ut før han får odelsrett til den. Regelen bygger på et prinsipp om hevd, altså en rettighet som oppstår ved langvarig og sammenhengende rådighet, og setter denne tiden til 20 år. Hevdstiden regnes fra den dagen personen ble eier med full eiendomsrett. Foreligger det ikke opplysninger om noe annet tidspunkt, legges det til grunn at eiendomsretten oppsto da hjemmelen ble tinglyst, altså registrert i grunnboken. Har eieren ingen annen rett til eiendommen enn det som følger av eiendomshevd, oppstår odelsretten i det samme øyeblikket som denne eiendomshevden er fullført, ikke først 20 år senere.

Har en eier kjøpt gården uten å tinglyse skjøtet med en gang, kan det oppstå spørsmål om når de 20 årene egentlig begynte å løpe. Har eieren derimot aldri fått noe formelt skjøte, men bare sittet med eiendommen så lenge og under slike forhold at han uansett har vunnet eiendomsrett ved eiendomshevd, slår loven fast at odelsretten inntrer akkurat idet denne hevdstiden er over, uten noen ekstra ventetid.

Paragrafen står i sammenheng med § 8, som utvider odelsretten til å gjelde også odlerens etterkommere når foreldre eller besteforeldre har eid hele eiendommen med odel. § 10 bygger videre på hevdstiden ved å tillate at eiertiden til flere etterfølgende eiere i rett nedstigende linje legges sammen, mens § 11 gjør det mulig å stanse en pågående odelshevd ved å tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel. § 9 utfyller bildet ved å regulere odelsrett for barn født utenfor ekteskap og for adoptivbarn. § 6 og § 9 viser tilbake til denne paragrafen; § 6 gjelder skjønn for å avgjøre om en eiendom er odlingsjord.