§ 10. Sammenlegging av eiertid ved eierskifte i familien

§ 10 regulerer når eiertid kan legges sammen dersom eiendommen skifter eier før odelshevdstiden er fullført. Overtar en direkte etterkommer – for eksempel et barn eller barnebarn – eiendommen fra sin forelder eller besteforelder mens hevdstiden løper, kan den nye eierens egen eiertid regnes sammen med forgjengerens. Det samme gjelder når et adoptivbarn overtar odlingsjord fra adoptivforeldrene. Hevden stanser heller ikke om eiendommen føres tilbake til en tidligere eier i samme slektslinje, eller ved salg mellom søsken eller til søskens barn, så lenge selgeren selv overtok fra noen han eller hun stammer fra. Det samme gjelder ved tvangssalg og arv.

Regelen fungerer som en bro mellom generasjoner: den hindrer at hevdstiden må starte helt på nytt bare fordi gården formelt bytter eier innad i familien. Tenk deg at en far overfører gården til datteren sin etter å ha eid den en periode. Datteren kan da legge farens eiertid sammen med sin egen tid som eier, slik at hun raskere når frem til den eiertiden på tjue år som kreves for å vinne odelsrett.

§ 10 må leses sammen med § 7, som setter selve hevdstiden til tjue år, og § 8, som bestemmer hvem av odlarens etterkommere som får odelsrett. Reglene om barn født utenfor ekteskap og adoptivbarn i § 9 er også relevante, siden § 10 uttrykkelig nevner adoptivbarns rett til å legge sammen eiertid. I motsetning til sammenleggingsreglene her, fører en tinglyst erklæring om odelsfrihet etter § 11 til at hevden stanser helt, i alle fall inntil erklæringen eventuelt slettes. § 15 viser tilbake til § 10 når ektefeller eller samboere odler jord sammen, slik at sammenleggingsreglene også får betydning i slike samlivsforhold.