§ 15. Odelsrett når ektefeller eller samboere eier sammen

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Arv, gave og særeie under ekteskapet gir heller ikke odelsrett for den andre.
Jord i felleseie, eller samboereie med like deler, gir felles odelsrett hvis eierskapet varer hele hevdstiden.
Dør en før hevdstiden er over, får barna odelsrett når den gjenlevende fullfører hevden.

Lovteksten ordrett

§ 15. Odelsvilkår knytt til eigedom som blir samodla av ektemakar eller sambuarar

Ein ektemake vinn ikkje odelsrett til ein eigedom som den andre ektemaken har odelsrett til før ekteskapet eller får nedervd odelsrett til under ekteskapet, og heller ikkje til eigedom som den eine av ektemakane eig før ekteskapet utan at han har odelsrett til den.

Det same gjeld eigedom som ein ektemake får under ekteskapet som arv eller gåve, og eigedom som blir hans særeige. Likeeins gjeld det odlingsjord som går inn i fellesbuet etter at nokon av foreldra til den eine ektemaken har påbyrja, men ikkje fullført odelshevd. Likt med foreldre reknar ein andre som etter § 10 kan rekne saman eigartidene.

Jord som ein ektemake i felleseige elles blir eigar av under ekteskapet, skal i høve til denne lova reknast for å vere ført inn i buet av begge ektemakane saman. Når slik eigedom høyrer til felleseiga i heile hevdstida, hevdar dei odelsrett for seg sjølve og for fellesbarn og særkullsbarn, jfr. § 13. Døyr ein av ektemakane før hevdstida er ute, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den attlevande fullfører odelshevda.

Når sambuarar i ekteskapsliknande forhold blir eigarar av ein eigedom med like partar og sameiget varer i heile hevdstida, hevdar dei odelsrett for seg sjølve og for fellesbarn og særkullsbarn. Døyr ein av sameigarane før hevdstida er ute, får likevel fellesbarn og særkullsbarn odelsrett når den attlevande fullfører odelshevda. Som sambuar etter dette stykket reknar ein den som fyller vilkåra i arvelova § 2 tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 15

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hva som skjer med odelsretten når to som er gift eller bor sammen får eiendom. Utgangspunktet er at et ekteskap ikke i seg selv gir odelsrett. Har den ene ektefellen odelsrett til en eiendom, får ikke den andre samme rett bare fordi de er gift. Det gjelder både eiendom som ektefellen hadde odel til før giftermålet, og eiendom som vedkommende arver odelsretten til mens ekteskapet varer. Det gjelder også eiendom som en av dem eide før ekteskapet uten selv å ha odelsrett.

Andre ledd legger til flere tilfeller der ektefellen heller ikke vinner odelsrett. Det gjelder eiendom som en ektefelle får som arv eller gave under ekteskapet, og eiendom som blir ektefellens særeie (eiendom som holdes utenfor felleseiet). Det gjelder også dyrket jord som kommer inn i felleseiet etter at foreldrene til den ene ektefellen har begynt på odelshevd (eiertid som til slutt gir odelsrett), men ikke kommet i mål. Som foreldre regnes også andre som kan legge sammen eiertider etter § 10.

Tredje ledd gjelder jord som en ektefelle i felleseie blir eier av under ekteskapet. Slik jord regnes som brakt inn av begge ektefellene sammen. Ligger den i felleseiet hele hevdstiden, hevder de odelsrett for seg selv, for fellesbarn og for særkullsbarn (barn som bare den ene av dem er forelder til). Dør en av ektefellene før hevdstiden er over, får barna likevel odelsrett når den som lever, fullfører hevden. Fjerde ledd gir en tilsvarende regel for samboere, men bare når de eier med like deler og eierskapet varer hele hevdstiden.

Hvem som er samboer, avgjøres etter definisjonen i arveloven. Der er en samboer en person over 18 år som bor sammen med en annen person over 18 år i et parforhold som ligner et ekteskap. Personene regnes som samboere selv om de en tid bor hver for seg, for eksempel på grunn av utdanning eller sykdom. Er en av dem gift eller samboer med noen andre, regnes de ikke som samboere.

Paragrafen må leses sammen med to andre. Etter § 10 kan eiertidene legges sammen når eiendommen går videre til en ny eier som er i rett nedstigende linje fra den forrige, og et adoptivbarn som overtar dyrket jord etter adoptivforeldrene, står i samme stilling. Etter § 13 får ektefeller og samboere som har dyrket jord sammen, lik odelsprioritet. Har de barn sammen, går fellesbarna foran særkullsbarn. Ved skifte av felleseie mellom ektefeller får den som får jorda utlagt, prioritet foran den andre.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →