§ 16. Odelsrett ved makeskifte og tilleggsjord

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Bytter eiendommer jord uten mellomlag, følger hver teig odelen til den eiendommen den blir lagt til.
Det samme gjelder ved jordskifte og når en bruksrett erstattes med et jordstykke.
Tilleggsjord får odelsstatus etter mottakereiendommen først når departementet har godkjent kjøpet, og for odelsjord må foreldelsestiden også være ute.
Reglene henger sammen med sameiereglene i § 17 og § 18.

Lovteksten ordrett

§ 16. Makeskifte og kjøp av tilleggsjord

Når eigedomar seg i mellom byter jordstykkje eller teigar utan mellomlag, går kvar teig inn under odel eller odling på den eigedomen teigen blir høyrande til. Det same gjeld om det blir gjeve eit mellomlag som etter måten er så lite at teigane i røynda må reknast for å være jamgode.

Det som her er sagt gjeld tilsvarande om ein teig blir bytt med ein råderett over ein annan eigedom.

Når jord ved jordskifte blir overført frå ein eigedom til ein annan, eller bruksrett blir avløyst med eit grunnstykkje, gjeld det som er sagt i første stykket tilsvarande.

Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord, går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir lagt til når departementet har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord. For odelsjord må i tillegg foreldingstida vere ute.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 16

Hva betyr dette?

§ 16 regulerer hva som skjer med odelsretten når eiendommer bytter jordstykker eller teiger seg imellom uten mellomlag (uten at noen betaler differansen i verdi): hver teig følger da odelen eller odlingsstatusen til den eiendommen den blir en del av. Det samme gjelder om det ytes et mellomlag som er så beskjedent at teigene i realiteten må regnes som likeverdige. Reglene gjelder tilsvarende når en teig byttes mot en rådighetsrett over en annen eiendom, og når jord overføres mellom eiendommer ved jordskifte, eller en bruksrett erstattes med et jordstykke. Blir jord lagt til en eiendom som tilleggsjord, følger den odelen eller odlingsstatusen til mottakereiendommen først når departementet har godkjent kjøpet fordi kjøperen bør få tilleggsjord; for odelsjord kreves i tillegg at foreldelsestiden er utløpt.

Regelen har praktisk betydning når naboeiendommer ordner opp i uregelmessige eiendomsgrenser. Tenk deg to gårder som bytter hver sin jordteig for å rette opp en skjev grense, uten at noen av eierne betaler noe mellomlegg. Den ene teigen skifter da odelsstatus og følger heretter den gården den er lagt til, selv om den opprinnelig hørte til den andre gården. Kjøper en gårdbruker i stedet et jordstykke som tilleggsjord til egen eiendom, må departementet først godkjenne kjøpet ut fra at kjøperen trenger mer jord, før jordstykket regnes som en del av odelen eller odlingsjorda på den utvidede eiendommen.

§ 16 henger sammen med reglene om sameie i § 17 og § 18: der § 16 handler om bytte og tillegg av jord mellom separate eiendommer, gjelder de to andre paragrafene tilsvarende spørsmål når jord i stedet ligger i sameie og skal deles opp eller overføres mellom sameiere.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →