§ 2. Viktige definisjoner — arving, livsarving og samboer
En «arving» er den som har rett på arv. En «livsarving» er avdødes barn, barnebarn eller oldebarn. En «samboer» er en person over 18 år som lever med en annen i et ekteskapslignende parforhold.
Med arving menes den som etter loven eller etter testament har rett til arv etter arvelateren.
Med livsarving menes arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere.
Med samboer menes en person over 18 år som bor sammen med en annen person over 18 år i et ekteskapsliknende parforhold. Personene regnes som samboere selv om de bor fra hverandre for en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende.
Tre fagord som går igjen i nesten alle arverettslige regler:
Arving — hvem som helst med et lovlig krav på en del av arven. Enten et familiemedlem som arver automatisk, eller en venn/organisasjon som er nevnt i et testament.
Livsarving — person i rett nedstigende linje fra avdøde: primært barna. Å være livsarving gir deg de sterkeste rettighetene — du er sikret en minstearv (pliktdelsarv) uansett hva foreldrene har skrevet i testament.
Samboer — begge over 18 år, lever som et par. Pendling, sykehusopphold eller studier bryter ikke samboerforholdet juridisk. To absolutte unntak: De kan ikke være nær slekt, og ingen av dem kan formelt være gift eller samboer med noen andre.
Lars og Tom har bodd som kjærester i ti år. Tom må bo på omsorgssenter de siste to årene på grunn av sykdom. Etter arveloven regnes de fortsatt som samboere, fordi adskillelsen var midlertidig og skyldtes sykdom.
- Tro at stebarn regnes som livsarvinger
- Tro at man er juridisk samboer selv om den ene aldri fikk formell skilsmisse fra et tidligere ekteskap
- Tro at to søsken som bor sammen regnes som samboere
Er du samboer, men partneren er formelt fortsatt gift med en annen? Farlig situasjon — du har null arverettigheter. Sørg for at skilsmissen er formelt gjennomført. Samboere bør uansett alltid skrive gjensidig testament.