§ 77. Overgang fra tidligere lovgivning
- Eldre forskrifter, enkeltvedtak og delegeringsvedtak gjelder videre til Kongen bestemmer noe annet.
- Reglene om skjøtsel, dispensasjon og mindre forskriftsendringer gjelder også for eldre verneområder.
- Krav om erstatning for områder vernet som nasjonalpark eller landskapsvernområde før 2002 følger dagens regler i §§ 50 og 51.
- Paragrafen henger sammen med ikrafttredelsen i § 76 og reglene om overtredelsesgebyr og straff.
§ 77. Overgangsbestemmelser
Paragrafen sørger for en myk overgang fra tidligere lovgivning til naturmangfoldloven. Vedtak om delegering av myndighet, forskrifter og enkeltvedtak som er gitt med hjemmel i bestemmelser denne loven opphever eller endrer, blir stående inntil Kongen bestemmer noe annet - det skjer altså ingen automatisk oppheving av gamle vedtak bare fordi hjemmelen er ny. Reglene om skjøtsel og dispensasjon gjelder også for verneområder som ble opprettet før denne loven trådte i kraft, og det samme gjelder adgangen til å gjøre mindre endringer i forskrifter og til å tilpasse rammene for landskapsvernområder etter eldre vedtak. Har en grunneier eller rettighetshaver fått et område vernet som nasjonalpark eller landskapsvernområde, og var den ordinære fristen for å kreve erstatning ikke løpt ut per 1. januar 2002, avgjøres erstatningsspørsmålet etter reglene som gjelder i dag. Kongen kan i tillegg gi forskrifter med nærmere overgangsregler for tilpasningen til den nye loven. Delegeringsvedtak til kommuner som ble fattet før en egen lov om fordeling av oppgaver mellom stat, kommune og fylkeskommune trådte i kraft, gjelder fortsatt.
Bestemmelsene som videreføres, er ikke bare formaliteter. Etter § 47 kan forvaltningsmyndigheten fortsatt stå for skjøtsel og grensemerking i eldre verneområder, gjerne i avtale med grunneieren eller med organisasjoner som påtar seg oppgaven. Etter § 48 kan forvaltningsmyndigheten fortsatt gjøre unntak fra et eldre vernevedtak når unntaket ikke rammer verneverdiene nevneverdig, eller når sikkerhet eller viktige samfunnsinteresser krever det. På samme måte er erstatningsordningen i §§ 50 og 51 videreført for de sakene overgangsregelen omfatter: staten må innen ett år etter vernevedtaket gi et erstatningstilbud til den som har satt frem krav innen fire måneder, og blir tilbudet avvist, kan eieren kreve at staten begjærer skjønn for domstolen.
Paragrafen er den siste av de egentlige overgangsreglene i loven, rett før den generelle ikrafttredelsesbestemmelsen i § 76 og bestemmelsen om endringer i andre lover i § 78. Overtrer noen reglene loven bygger videre på fra før, kan det fortsatt følges opp med overtredelsesgebyr etter § 74 eller straff etter § 75, selv om det underliggende vedtaket er eldre enn naturmangfoldloven selv.