§ 48. Dispensasjon fra vernevedtak

Paragrafen åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak i to typer situasjoner. Den ene er når tiltaket er så lite at det verken kommer i konflikt med formålet med vernet eller kan påvirke verneverdiene i nevneverdig grad - da trengs det ikke tungtveiende grunner for å tillate det. Den andre er når hensynet til sikkerhet eller tunge samfunnsinteresser tilsier at noe som ellers ville stridt mot vernet, likevel bør tillates. I den siste vurderingen skal forvaltningen legge vekt på hvilken plass området har i det samlede nettverket av verneområder, og om et tilsvarende område kan etableres eller bygges opp et annet sted som kompensasjon. Den som ønsker tiltaket, kan i så fall pålegges å dekke rimelige kostnader til å sikre eller utvikle et slikt erstatningsområde. Søknaden om dispensasjon må inneholde den dokumentasjonen som trengs for å vise hvordan tiltaket vil virke inn på verneverdiene, og selve dispensasjonsvedtaket skal synliggjøre hvordan forvaltningen har vurdert disse virkningene og hvor mye vekt de er tillagt.

I praksis er det mange tiltak i og ved verneområder som krever slik tillatelse - alt fra mindre byggetiltak og stier til større inngrep som samfunnet har behov for. Krever et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter andre regelverk, kan den som vil gjennomføre tiltaket søke om begge tillatelsene samtidig i stedet for å vente. Hovedregelen er likevel at avgjørelsen etter verneforskriften skal komme først, slik at det er denne vurderingen som legger premissene, med mindre verneforskriften selv eller et samtykke fra forvaltningsmyndigheten åpner for noe annet. Dette gjør dispensasjonsbehandlingen til en sentral flaskehals for tiltak i verneområder, og stiller krav til at søkeren dokumenterer virkningene godt nok før forvaltningen kan ta stilling.

Dispensasjon etter § 48 skiller seg fra flere av de andre virkemidlene i kapitlet. Mens departementet kan gi midlertidig vern etter § 45 i påvente av endelig forskrift, og forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtsel etter § 47 for å bygge opp under formålet med vernet, gjelder § 48 situasjoner der noen ønsker å gjøre noe som i utgangspunktet er i strid med vernet. kravene i § 46, og virksomhet utenfor selve verneområdet som likevel kan påvirke verneverdiene der, fanges opp av § 49 i stedet for dispensasjonsreglene. Får en eier eller rettighetshaver derimot sin bruk vanskeliggjort av selve vernevedtaket, er det erstatningsreglene i §§ 50 og 51 som gjelder, ikke dispensasjonsadgangen - dispensasjon handler om å tillate et bestemt tiltak, erstatning om å kompensere for redusert bruksmulighet.