§ 36. Landskapsvernområder

Paragrafen åpner for å verne landskap som har økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende for stedet. Kulturminner som er med på å prege landskapets egenart, regnes med i vernet. Inne i et landskapsvernområde kan ingen sette i gang tiltak som, alene eller sammen med andre tiltak, endrer landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Virksomhet som allerede pågår, kan fortsette og utvikles innenfor disse rammene. Nye tiltak skal tilpasses landskapet, og det skal ses hen til den samlede virkningen av alle tiltakene i området, ikke bare det enkelte tiltaket. Forskriften for det enkelte området kan si mer presist hva som regnes som en vesentlig endring, stille krav til hvordan tiltak skal tilpasses landskapet, og regulere annen ferdsel enn til fots. Der bruk av området er nødvendig for å nå verneformålet, skal det senest samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til skjøtselsplan. Planen kan inneholde avtaler om bruk av arealer og driftsformer, og den kan gi private som bidrar til skjøtselen økonomisk godtgjørelse. Et utkast til plan for forvaltning av området skal uansett foreligge samtidig med selve vernevedtaket, og en eventuell skjøtselsplan blir da en del av forvaltningsplanen.

Selve vernevedtaket fattes av Kongen i statsråd som forskrift for det enkelte området, jf. § 34, men overfor grunneiere og rettighetshavere som blir berørt, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak - det gir dem blant annet rett til å klage. Før et slikt vedtak treffes, skal saksbehandlingen etter § 41 legge til rette for samarbeid med grunneiere, rettighetshavere, berørte næringsinteresser og lokalbefolkningen, herunder samisk kultur og samisk næring, kommunen, fylkeskommunen, Sametinget og andre berørte myndigheter. Målet med denne medvirkningen er mest mulig klarhet om hvorfor området vernes, hvor grensene går, og hvilke følger vernet får for dem som bruker området.

Landskapsvernområder er én av flere kategorier for områdevern i dette kapitlet, ved siden av nasjonalparker etter § 35, naturreservater etter § 37, biotopvernområder etter § 38 og marine verneområder etter § 39. Alle kategoriene skal bygge opp under de overordnede målene for områdevern i § 33, og et verneområde kan i tillegg få en særskilt internasjonal status etter § 40. Brytes reglene i kapitlet, kan det få følger etter bestemmelsene om overtredelsesgebyr, og eldre vernevedtak er dessuten omfattet av overgangsreglene i loven.