§ 47. Skjøtsel og grensemerking i verneområder

Paragrafen gir forvaltningsmyndigheten adgang til å gjøre praktisk arbeid i et verneområde, som å merke grensene og sette i verk tiltak som holder naturen eller kulturlandskapet i den tilstanden vernet er ment å bevare. Det kan for eksempel dreie seg om å styre ferdselen slik at den ikke sliter ned sårbar mark, rydde bort vegetasjon eller fremmede treslag som har fått fotfeste, eller sette i stand skader etter tidligere inngrep. Loven setter en klar grense: tiltak som innebærer høsting av naturressurser, eller som gir en vesentlig endring av naturen sammenlignet med situasjonen da vernearbeidet begynte, faller utenfor det som kan gjøres som skjøtsel. Der et skjøtselstiltak berører privat grunn eller andres rettigheter, skal eieren eller rettighetshaveren varsles på forhånd så langt det lar seg gjøre. Får noen en økonomisk fordel av at et skjøtselstiltak gjennomføres, for eksempel ved at virke eller lignende tas ut, tilfaller denne fordelen grunneieren eller rettighetshaveren, ikke staten.

I praksis løses mye av skjøtselen gjennom avtaler. Forvaltningsmyndigheten skal om mulig inngå avtale med grunneieren om at vedkommende selv utfører bestemte skjøtselsoppgaver, og kan også avtale med organisasjoner eller andre interesserte om at de tar på seg slikt arbeid, for eksempel en lokal turlag som rydder stier eller en beitelagsstyrer som holder kulturmarken åpen med sau. Fordi beslutninger om å sette i gang skjøtselstiltak ikke regnes som enkeltvedtak, følger de ikke forvaltningslovens regler om klage og begrunnelse på samme måte som andre avgjørelser i verneområdet. Isteden er det varslingsplikten overfor private som skal sikre at berørte får vite om arbeidet før det starter. Utkastet til plan for hvordan et verneområde skal skjøttes, bør legges frem allerede når verneforskriften fastsettes, slik at skjøtselen kan planlegges parallelt med selve vernevedtaket i stedet for i etterkant.

Skjøtsel etter § 47 må ses i sammenheng med resten av verneprosessen. Grensen mot høsting og vesentlig endring av naturen er koblet til tidspunktet da forslaget ble kunngjort etter § 42, eller da et midlertidig vern ble satt i verk etter § 45 - det er tilstanden på det tidspunktet som er utgangspunktet for hva skjøtsel senere kan endre. Skjøtsel er også noe annet enn dispensasjon etter § 48: skjøtsel er tiltak forvaltningen selv setter i gang for å bygge opp under verneformålet, mens dispensasjon er unntak fra forbud som ellers gjelder i vernevedtaket. Og skjøtsel må ikke forveksles med erstatningsordningen i §§ 50 og 51, som gjelder når selve vernet gjør igangværende bruk vanskeligere for en eier - skjøtsel skal tvert imot komme grunneieren til gode gjennom avtale og eventuelt økonomisk fordel, ikke kompensere for tap.