§ 34. Forskrifter om verneområder
- § 34 gir Kongen i statsråd hjemmel til å fastsette det enkelte verneområde ved forskrift.
- Forskriften skal angi verneformål, grenser, berørte eiendommer og hvordan området kan brukes.
- Grensene skal stå i forhold til verneformålet, og bærekraftig bruk som støtter formålet skal ikke stanses.
- Kongen kan delegere myndighet til mindre endringer, og Miljødirektoratet og statsforvalteren er klageinstanser.
§ 34. Forskrifter om verneområder
- endre verneområdets navn
- rette opp feil og unøyaktigheter i beskrivelsen av verneområdet
- foreta grenseendringer som omfatter mindre arealer og som ikke får nevneverdig betydning for private interesser.
- fastsette bestemmelse om forvaltningsmyndighet og annen myndighet etter loven, jf. § 62.
§ 34 er den prosessuelle nøkkelen som låser opp selve vernet: Kongen i statsråd fastsetter hvert enkelt verneområde ved forskrift, og overfor grunneiere og rettighetshavere som blir berørt, gjelder i tillegg forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Forskriften skal si noe om formålet med vernet - hvilke natur- og kulturverdier som skal tas vare på, og hvilken tilstand vernet skal sikre - samt trekke opp de geografiske grensene og angi hvilke eiendommer som berøres og hvordan området kan brukes. For verneområder i sjø må forskriften også avklare om formålet gjelder sjøbunnen, vannsøylen, vannflaten eller en kombinasjon.
I praksis skal grensene for et verneområde stå i forhold til det verneformålet skal oppnå, og myndighetene skal legge vekt på økologiske funksjoner og på hvor mye ytre påvirkning økosystemet tåler når grensene trekkes. Innenfor rammen av den enkelte vernekategori kan forskriften forby eller regulere virksomhet og ferdsel som kan motvirke formålet, og den kan kreve at bestemte tiltak først må godkjennes av forvaltningsmyndigheten. Samtidig skal forskriften ikke stanse bærekraftig bruk som støtter opp under selve verneformålet, og for etablerte verneområder kan Kongen delegere myndighet til å gjøre mindre endringer - som å rette opp feil i beskrivelsen av området eller justere grensene i liten skala.
§ 34 er selve gjennomføringsbestemmelsen for målene i naboparagrafen om områdevern, og den henger tett sammen med de enkelte vernekategoriene: nasjonalparker, som skal verne større, mest mulig urørte naturområder, og marine verneområder, som følger de samme reglene om utforming så langt de passer. Kongen er øverste myndighet etter loven, men kan gi kommuner myndighet på nærmere angitte områder, med Miljødirektoratet og statsforvalteren som klageinstanser. Brudd på en verneforskrift kan lede til overtredelsesgebyr eller straff.