§ 3-5. Undervisning og kantiner utenfor avgiftsplikten

Undervisningstjenester er unntatt fra avgiftsplikten, og det gjelder både selve undervisningen og formidlingen av den. Første ledd er kort og gir ingen liste over typer undervisning, så unntaket er formulert bredt. Unntatt fra loven betyr at omsetningen ikke skal belastes merverdiavgift.

Andre ledd følger unntaket ut til andre varer og tjenester som selges som en naturlig del av undervisningen. Sammenlignet med regelen for sosiale tjenester i § 3-4 nevner dette leddet ikke noe krav om at tilleggsytelsen må komme fra den samme aktøren som underviser.

Tredje ledd unntar utleie av arbeidskraft der den utleide skal undervise, og fjerde ledd unntar servering fra elev- og studentkantiner. Servering fra kantiner er dermed unntatt direkte, uten at det må vurderes om den er en naturlig del av selve undervisningen.

Paragrafen står mellom sosiale tjenester i § 3-4 og finansielle tjenester i § 3-6 i rekken av unntak i kapittel 3. Utgangspunktet i § 3-1 er avgift på omsetning av varer og tjenester, og undervisning er tatt ut av det. Helsetjenester har sin egen bestemmelse i § 3-2, og kunst og kultur i § 3-7. Idrett er regulert i § 3-8 og offentlig myndighetsutøvelse i § 3-9. Paragraf 3-3 er opphevet. Felles for dem er at omsetningen faller utenfor loven.

Eksempel: En skole selger undervisning til elevene. Salget er unntatt. Driver skolen også en kantine for elevene, er serveringen unntatt etter fjerde ledd. Trenger skolen en arbeidstaker fra et annet selskap som skal undervise, er utleien av vedkommende unntatt etter tredje ledd. Undervisningen og kantinen omfattes altså hver for seg av unntaket, uten at det trengs noe felles vilkår.