§ 3-4. Sosiale tjenester og merverdiavgift

Paragrafen tar sosiale tjenester ut av avgiftsplikten. Unntaket dekker både selve tjenesten og det å formidle den. Loven peker på tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernsloven som gis i institusjoner for barn og unge, fritidsklubber, feriekolonier og liknende tilbud der barn blir passet. Alt dette er unntatt fra loven, slik at det ikke skal beregnes avgift på omsetningen.

Andre ledd utvider unntaket til andre varer og tjenester som følger med som en naturlig del av den sosiale ytelsen. Vilkåret er at samme aktør som yter den sosiale tjenesten, også leverer tilleggsvaren eller tilleggstjenesten. Leveres den av en annen, faller den utenfor dette leddet. Tredje ledd unntar utleie av arbeidskraft når den utleide skal utøve sosiale tjenester. Fjerde ledd unntar tjenester som gjelder driften av trygghetsalarmer.

Hovedregelen i § 3-1 er at det beregnes avgift ved omsetning av varer og tjenester. Sosiale tjenester er ett av flere områder som er tatt ut av dette i kapittel 3. Nabounntakene følger samme mønster: helsetjenester i § 3-2, undervisning i § 3-5, finansielle tjenester i § 3-6, kunst og kultur i § 3-7, idrett i § 3-8 og offentlig myndighetsutøvelse i § 3-9. Alle er formulert som at omsetning, eller omsetning og formidling, er unntatt fra loven. Mellom § 3-2 og § 3-4 ligger en paragraf som er opphevet (§ 3-3), og den har derfor ikke noe innhold.

Eksempel: En feriekoloni for barn tilbyr opphold med pass av barna. Tilbudet er en sosial tjeneste og er unntatt. Selger koloniens driver også en ekstratjeneste som hører naturlig med til oppholdet, dekkes den av andre ledd så lenge driveren selv leverer den. Leier driveren inn en arbeidstaker fra et annet selskap for å utøve de sosiale tjenestene, er også denne utleien unntatt etter tredje ledd.