§ 3-30. Avgift på tjenester kjøpt fra utlandet

Merverdiavgiftsloven·LOV-2009-06-19-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-30. Tjenester

(1) Det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet når mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet og tjenesten er merverdiavgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet. Dette gjelder likevel ikke dersom tjenesten inngår i beregningsgrunnlaget etter § 4-11 første ledd.
(2) Dersom mottakeren av tjenesten er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, skal det beregnes merverdiavgift når tjenesten er til bruk i merverdiavgiftsområdet av det samme rettssubjektet som mottar tjenesten. Plikten til å beregne merverdiavgift forutsetter at tjenesten er til bruk av næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.
(3) Plikten til å beregne merverdiavgift etter annet ledd gjelder ikke dersom tjenesten fullt ut er til bruk som ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det samme gjelder dersom virksomheten kan dokumentere at det er beregnet merverdiavgift av tjenesten utenfor merverdiavgiftsområdet, og sannsynliggjøre at denne merverdiavgiften ikke kan fradragsføres eller refunderes.
(4) Skjer leveringen av elektroniske kommunikasjonstjenester gjennom en fast terminal i merverdiavgiftsområdet, skal det beregnes merverdiavgift selv om mottakeren ikke er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. Skjer leveringen gjennom fast terminal utenfor merverdiavgiftsområdet, skal det ikke beregnes merverdiavgift selv om mottakeren er hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.
Kilde: Lovdata — Merverdiavgiftsloven § 3-30
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder tjenester som kjøpes fra utlandet. Første ledd pålegger mottakeren som hører hjemme her å regne ut avgiften selv, når tjenesten kan leveres på avstand og ville vært avgiftspliktig ved salg i Norge. Unntaket er tjenester som allerede er regnet med i grunnlaget for avgiften på innførte varer, jf. § 4-11 første ledd.

Andre ledd tar for seg mottakere som har hjemsted utenfor Norge. Også da kan det oppstå avgiftsplikt, men bare når mottakeren selv skal bruke tjenesten her. I tillegg må bruken skje i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet som hører hjemme i Norge. Tredje ledd gir to fritak fra dette. Det første gjelder tjenester som helt og fullt skal brukes til formål som ville gitt rett til å trekke fra inngående avgift. Det andre gjelder tilfeller der virksomheten kan vise at avgift allerede er beregnet i utlandet, og gjøre det sannsynlig at den avgiften hverken kan trekkes fra eller kreves tilbake.

Fjerde ledd har en særregel for elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres gjennom en fast terminal. Ligger terminalen i Norge, skal det beregnes avgift selv om mottakeren bor utenfor. Ligger den utenfor, blir det ingen avgift selv om mottakeren bor her. Terminalens plassering avgjør altså, ikke hvor mottakeren hører hjemme.

Paragrafen hører til reglene om uttak og innførsel i kapittel 3. Nabobestemmelsen § 3-29 gjelder innførsel av varer og viser til tollavgiftsloven § 2-1 om når tollavgift skal beregnes. Denne paragrafen dekker på samme måte tjenester som kommer inn utenfra. Grunnlaget for avgift på innførte varer følger av § 4-11, som setter det til tollverdi med tollavgift og andre avgifter lagt til. Beregningen for tjenester har egen paragraf i § 4-12. Rett etter kommer § 3-31 om dispensasjon, § 3-32 om F-35 og § 3-33 om leveranser til militære enheter fra USA. Alle tre gir departementet myndighet til å gjøre unntak fra loven ved enkeltvedtak.

Eksempel: En næringsdrivende som hører hjemme i Norge kjøper en fjernleverbar tjeneste fra en leverandør utenfor merverdiavgiftsområdet. Ville tjenesten vært avgiftspliktig ved salg her, må den næringsdrivende selv beregne avgift. Det gjelder ikke hvis tjenesten er regnet inn i grunnlaget etter § 4-11 første ledd.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i merverdiavgiftsloven →
Gratis vurdering av din sak