§ 3-30. Avgift på tjenester kjøpt fra utlandet
- Mottakeren som hører hjemme i Norge beregner selv avgift på fjernleverbare tjenester kjøpt fra utlandet.
- Mottakere utenfor Norge kan også bli avgiftspliktige når tjenesten brukes her i norsk næringsdrift eller offentlig virksomhet.
- Fritak gjelder ved full bruk som gir fradragsrett, eller når avgift allerede er beregnet i utlandet uten mulighet for fradrag eller refusjon.
- For elektroniske kommunikasjonstjenester avgjør terminalens plassering.
§ 3-30. Tjenester
Paragrafen gjelder tjenester som kjøpes fra utlandet. Første ledd pålegger mottakeren som hører hjemme her å regne ut avgiften selv, når tjenesten kan leveres på avstand og ville vært avgiftspliktig ved salg i Norge. Unntaket er tjenester som allerede er regnet med i grunnlaget for avgiften på innførte varer, jf. § 4-11 første ledd.
Andre ledd tar for seg mottakere som har hjemsted utenfor Norge. Også da kan det oppstå avgiftsplikt, men bare når mottakeren selv skal bruke tjenesten her. I tillegg må bruken skje i næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet som hører hjemme i Norge. Tredje ledd gir to fritak fra dette. Det første gjelder tjenester som helt og fullt skal brukes til formål som ville gitt rett til å trekke fra inngående avgift. Det andre gjelder tilfeller der virksomheten kan vise at avgift allerede er beregnet i utlandet, og gjøre det sannsynlig at den avgiften hverken kan trekkes fra eller kreves tilbake.
Fjerde ledd har en særregel for elektroniske kommunikasjonstjenester som leveres gjennom en fast terminal. Ligger terminalen i Norge, skal det beregnes avgift selv om mottakeren bor utenfor. Ligger den utenfor, blir det ingen avgift selv om mottakeren bor her. Terminalens plassering avgjør altså, ikke hvor mottakeren hører hjemme.
Paragrafen hører til reglene om uttak og innførsel i kapittel 3. Nabobestemmelsen § 3-29 gjelder innførsel av varer og viser til tollavgiftsloven § 2-1 om når tollavgift skal beregnes. Denne paragrafen dekker på samme måte tjenester som kommer inn utenfra. Grunnlaget for avgift på innførte varer følger av § 4-11, som setter det til tollverdi med tollavgift og andre avgifter lagt til. Beregningen for tjenester har egen paragraf i § 4-12. Rett etter kommer § 3-31 om dispensasjon, § 3-32 om F-35 og § 3-33 om leveranser til militære enheter fra USA. Alle tre gir departementet myndighet til å gjøre unntak fra loven ved enkeltvedtak.
Eksempel: En næringsdrivende som hører hjemme i Norge kjøper en fjernleverbar tjeneste fra en leverandør utenfor merverdiavgiftsområdet. Ville tjenesten vært avgiftspliktig ved salg her, må den næringsdrivende selv beregne avgift. Det gjelder ikke hvis tjenesten er regnet inn i grunnlaget etter § 4-11 første ledd.