§ 10-1. Refusjon av norsk mva for utenlandske næringsdrivende

Merverdiavgiftsloven·LOV-2009-06-19-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-1. Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet

(1) Næringsdrivende i utlandet som ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift dersom
  1. merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer eller tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet, og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten,
  2. omsetningen utenfor merverdiavgiftsområdet hadde medført registreringsplikt eller rett til frivillig registrering dersom omsetningen hadde skjedd i merverdiavgiftsområdet, og
  3. merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom virksomheten var registrert i merverdiavgiftsområdet.
(2) Næringsdrivende i utlandet som er registrert etter forenklet registreringsordning etter §§ 14-4 til 14-7, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift dersom
  1. merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer eller tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet, og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten, og
  2. merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom virksomheten var registrert avgiftssubjekt i merverdiavgiftsområdet.
(3) Næringsdrivende i utlandet som kun omsetter tjenester som nevnt i § 6-28, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift dersom
  1. de i henhold til § 2-1 syvende ledd ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
  2. merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer og tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet og varene eller tjenestene er til bruk i virksomheten, og
  3. merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom virksomheten var registrert avgiftssubjekt i merverdiavgiftsområdet.
(4) Inngående merverdiavgift refunderes ikke for varer som anskaffes eller innføres til merverdiavgiftsområdet og deretter omsettes her. Det samme gjelder merverdiavgift for varer som innføres for å leveres til kjøper i merverdiavgiftsområdet.
(5) Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for refusjon. Departementet kan også gi forskrift om at refusjonen er betinget av at søkerens hjemland yter tilsvarende refusjon av merverdiavgift eller annen omsetningsavgift til næringsdrivende med forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet. Det samme gjelder for refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for lastebiler registrert eller hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet når lastebilene brukes i transport til eller fra merverdiavgiftsområdet.
Kilde: Lovdata — Merverdiavgiftsloven § 10-1
Hva betyr dette?

Paragrafen lar næringsdrivende i utlandet få tilbake norsk merverdiavgift de har betalt på innkjøp her. Refusjon (tilbakebetaling fra staten) erstatter fradraget som en registrert virksomhet ville hatt. Ordningen har tre spor, i første til tredje ledd, og en felles sperre i fjerde ledd.

Første spor gjelder utenlandske virksomheter uten avgiftspliktig salg i Norge de siste tolv månedene. Avgiften må stamme fra kjøp her eller fra innførsel av varer, og tingene må brukes i virksomheten. I tillegg må salget deres, hvis det hadde skjedd i Norge, ha gitt plikt til å registrere seg eller rett til å gjøre det frivillig. Til slutt må avgiften kunne trekkes fra hvis virksomheten var registrert her.

Andre spor gjelder virksomheter som er registrert i den forenklede registreringsordningen (§§ 14-4 til 14-7). De registreres ikke samtidig i Merverdiavgiftsregisteret, og kontakten med skattekontoret skjer elektronisk. Etter § 14-7 slettes en tilbyder som gjentatte ganger bryter pliktene, som ikke lenger oppfyller vilkårene, eller hvis virksomheten er avviklet.

Tredje spor gjelder utenlandske virksomheter som bare selger tjenester som § 6-28 dekker, det vil si transporttjenester som går direkte til eller fra utlandet. Etter § 2-1 syvende ledd kan slike virksomheter selv velge om de vil registreres. Velger de å stå utenfor registeret, kan de kreve refusjon med samme krav til kjøpene som ellers.

Fjerde ledd stenger for refusjon på varer som kjøpes eller føres inn og deretter selges videre her. Det samme gjelder avgift på varer som innføres for å leveres til en kjøper i Norge. Femte ledd gir departementet adgang til forskrift, blant annet om at refusjon bare gis hvis hjemlandet gjør det samme for norske virksomheter, og om varer og tjenester til lastebiler som brukes i transport til og fra Norge.

Kapittel 10 har flere refusjonsordninger for andre grupper: ambassader (§ 10-2), internasjonale organisasjoner (§ 10-3), nødhjelpsaksjoner (§ 10-4), fjernleverbare tjenester (§ 10-5), lottfiskere (§ 10-6) og varer som sendes ut igjen eller føres inn midlertidig (§§ 10-7 og 10-8). § 14-6 (Refusjon av merverdiavgift) viser tilbake hit.

Eksempel: En utenlandsk næringsdrivende uten salg i Norge kjøper en tjeneste her til bruk i sin virksomhet. Ville avgiften vært fradragsberettiget om virksomheten var registrert, og ville salget krevd registrering her, kan virksomheten få avgiften refundert.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i merverdiavgiftsloven →
Gratis vurdering av din sak