§ 14-4. Forenklet registreringsordning for utenlandske tilbydere

Paragrafen åpner for at utenlandske aktører kan bruke en forenklet registreringsordning for merverdiavgift. Ordningen er tenkt for dem som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, og som bare selger to typer ting: varer med lav verdi som sendes inn til private mottakere, og fjernleverbare tjenester som går til andre enn næringsdrivende og offentlig virksomhet her. Hvilke varer og tjenester dette gjelder, er definert i § 3-1 annet ledd og § 3-30.

Ordningen er et valg og ikke et påbud. Tilbyderen slipper den vanlige beløpsgrensen: forenklet registrering er tillatt selv om omsetningen ikke har nådd 50 000 kroner, som er grensen i § 2-1 første ledd. Samtidig kan en tilbyder ikke stå i begge registre. Den som er registrert i ordningen, skal ikke i tillegg registreres i Merverdiavgiftsregisteret. All kontakt mellom skattekontoret og tilbyderen skal gå elektronisk.

Registreringsplikten for slike tilbydere står i § 2-1 tredje ledd. Der heter det at de som leverer de nevnte varene og tjenestene til private, skal registreres, og at en formidler regnes som tilbyder når leveransen går via formidleren. Beløpsgrensen i første ledd gjelder også der. § 14-4 gir en egen registreringsform for dem som bare selger slike varer og tjenester. Vanlig registrering av avgiftssubjekter uten forretningssted i området skjer ellers ved representant, jf. § 2-1 sjette ledd.

Paragrafene som følger, bygger videre på ordningen. § 14-5 gir tilbyderen et identifikasjonsnummer. Etter § 14-6 har tilbyderen ikke fradragsrett for inngående avgift, men kan få refusjon. § 14-7 regulerer sletting. Femte ledd i § 14-4 gir departementet adgang til å gi forskrift om hvordan ordningen skal utformes.

Eksempel: En selger uten forretningssted i merverdiavgiftsområdet leverer bare fjernleverbare tjenester til private kunder her. Selgeren kan velge den forenklede ordningen, holde kontakten med skattekontoret elektronisk og slippe å bli registrert i det vanlige registeret.