Hvorfor krever Posten gebyr for en pakke jeg allerede har betalt?
Posten og andre fraktselskaper krever gebyr fordi pakken må fortolles ved ankomst, og det er selskapet som gjør jobben på dine vegne. Det skjer når butikken ikke har tatt norsk moms i kassen, for eksempel fordi den ikke er registrert i VOEC, eller varen er dyr eller en matvare. Du betaler da merverdiavgift, eventuell toll og selskapets eget fortollingsgebyr. Gebyret er selskapets pris og ikke en avgift til staten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor pakken må fortolles
Alle varer som innføres til Norge for fri omsetning, bruk eller forbruk, skal etter vareførselsloven § 4-1 deklareres. Ved deklarasjonen beregnes tollavgift og andre innførselsavgifter, og merverdiavgift kommer til. Dette kalles å fortolle.
Du har kanskje betalt for varen i nettbutikken, og likevel kommer det en regning når pakken skal leveres. Det du har betalt i nettbutikken, er prisen på varen og frakten. Norsk moms og eventuell toll er ikke tatt med, med mindre butikken har gjort det.
Butikker som er registrert i den forenklede ordningen (VOEC) legger norsk moms til i kassen. Etter forskriften om vareførsel trenger slike varer ikke å deklareres, når selgerens identifikasjonsnummer er opplyst. Da fortolles pakken ikke, og du møter heller ikke noe gebyr. Er butikken ikke registrert, er varen dyrere enn grensen, eller faller den utenfor ordningen, må den fortolles.
Hvem som leverer deklarasjonen
Den som leverer meldingen for tollavgift når varen deklareres, er etter tollavgiftsloven § 2-3 tollavgiftspliktig. Enhver kan dessuten bruke en tollrepresentant, jf. tollavgiftsloven § 8-9. I praksis er det fraktselskapet som er tollrepresentant. Selskapet leverer deklarasjonen, legger ut for avgiftene og krever dem inn av deg ved levering.
Siden selskapet gjør dette arbeidet, tar det betalt for det. Tollmyndighetene bestemmer ikke beløpet. Hvert selskap har sin egen prisliste for fortolling, og beløpet kan variere mellom Posten, DHL, UPS og andre. Du finner satsene hos det aktuelle selskapet.
Hva regningen består av
Regningen har vanligvis tre linjer. Den første er merverdiavgift. Den beregnes av tollverdien pluss tollavgift og andre avgifter. Tollverdien er etter vareførselsloven § 6-3 den prisen som er betalt for varen, justert for blant annet transport og forsikring til Norge. Frakten du har betalt, er derfor en del av grunnlaget for momsen.
Den andre linjen er tollavgift, hvis varen har toll. Mange forbruksvarer har ingen toll, men noen har det, særlig landbruksvarer.
Den tredje linjen er fraktselskapets gebyr. Det er skrevet inn som en egen post, og det er ikke noe du betaler til staten. Gebyret kommer i tillegg til avgiftene, uansett hvor liten pakken er.
Kan du la være å betale?
Avgiftene gjelder innførselen av varen til Norge, og gebyret er prisen for at selskapet tar seg av fortollingen. Hva som skjer hvis du ikke vil ta imot pakken, avhenger av selskapets vilkår. Spør selskapet hva en retur koster, og om avgifter som allerede er lagt ut, blir tilbakeført.
For tollavgift finnes det regler om refusjon når en vare sendes ut av landet igjen i uendret tilstand, i tollavgiftsloven kapittel 7. Reglene har egne vilkår, og de er ikke laget for at man skal kunne la være å betale for en vanlig innførsel.
Maren og løpeskoene
Maren bestiller et par løpesko til 1 400 kroner fra en nettbutikk i USA. Butikken er ikke registrert i VOEC. Frakten er 250 kroner. Hun betaler 1 650 kroner i nettbutikken og regner med at saken er over.
Når Posten leverer pakken, er det en regning på to poster. Merverdiavgiften er 25 prosent av 1 650 kroner, altså 412,50 kroner. Anta at skoene er tollfrie. I tillegg kommer Postens fortollingsgebyr, som i dette eksemplet er 149 kroner. Maren betaler til sammen 561,50 kroner for å få pakken. Prisen for skoene ender på 2 211,50 kroner.
Hadde butikken vært registrert i VOEC, ville Maren betalt 25 prosent merverdiavgift i kassen, og pakken ville ikke blitt fortollet. Da hadde hun heller ikke fått noe fortollingsgebyr.
Gebyret er størst for den som bestiller små og billige varer. Når gebyret er like stort som avgiften eller større, ender du med en pakke som koster betydelig mer enn prisen i nettbutikken. Det er en grunn til å se etter VOEC-registrering før du bestiller.
Slik sjekker du regningen
Be om en spesifikasjon fra selskapet. Den skal vise verdi, tollnummer, merverdiavgift, eventuell toll og gebyr. Kontroller at verdien stemmer med det du har betalt for varen, og at frakten er riktig oppgitt.
Har du betalt norsk moms i kassen og får krav om moms nok en gang, kan det være feil. Be butikken bekrefte at den er registrert i ordningen og har opplyst nummeret til fraktselskapet. Er butikken ikke registrert, ligger kravet i fortollingen, ikke hos fraktselskapet.
Er du uenig i selve fastsettingen av tollavgift, kan du klage til tollmyndighetene innen seks uker. Gebyret fra selskapet er et privat krav, og innsigelser rettes mot selskapet.
Hadde butikken lovet at prisen omfattet alle avgifter, kan du ha et krav mot butikken. Hva som er avtalt, finner du i kjøpsvilkårene. Les om toll som tar varen og om frister ved kjøp fra utenlandsk nettbutikk.
Kort oppsummert
- Fortollingsgebyr fra Posten og andre fraktselskaper er selskapets vederlag for å fortolle pakken, ikke en avgift til staten.
- Pakken må fortolles når butikken ikke har tatt norsk moms, når varen er dyr, eller når den er mat eller drikke.
- Du betaler da merverdiavgift, eventuell toll og gebyret.
- Selskapet fastsetter gebyret selv, og du finner det i selskapets prisliste.
- Klage på tollavgiften må sendes innen seks uker, og gebyret tar du opp med selskapet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.