§ 11-3. Mva ved kjøp av tjenester fra utlandet

Paragrafen avgjør hvem som beregner og betaler avgiften når noen kjøper fjernleverbare tjenester utenfra. Det er tjenester som ikke lett lar seg knytte til et bestemt sted. Tjenestene må være omfattet av § 3-30.

Er mottakeren en næringsdrivende eller offentlig virksomhet, skal mottakeren selv regne ut og betale avgiften (omvendt avgiftsplikt: kjøperen tar over selgerens oppgave). Mottakere som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, trenger først å gjøre det når kjøpene i en termin til sammen går over 2 000 kroner, regnet uten avgift.

Er mottakeren en annen, som verken er næringsdrivende eller offentlig virksomhet, er det tilbyderen som beregner og betaler. Tilbyderen er den som § 2-1 tredje ledd omtaler: en aktør som leverer slike tjenester (og varer med lav verdi) til mottakere utenfor næringslivet og offentlig virksomhet i Norge, og som skal registreres. Skjer leveringen via formidler, regnes formidleren som tilbyder. Beløpsgrensen i § 2-1 første ledd, 50.000 kroner over tolv måneder, gjelder.

Tredje ledd lar departementet gi forskrift om når en mottaker ikke skal regnes som næringsdrivende eller offentlig virksomhet. Det påvirker hvem som får plikten: mottakeren selv eller tilbyderen.

Hvilke tjenester som er omfattet, følger av § 3-30. Avgift skal beregnes på fjernleverbare tjenester kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet når mottakeren er hjemmehørende her og tjenesten ville vært avgiftspliktig ved salg her. Er mottakeren hjemmehørende utenfor, skal det beregnes avgift når det samme rettssubjektet bruker tjenesten her, og bare når brukeren er en næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende her. Plikten faller bort hvis tjenesten fullt ut brukes til noe som gir fradragsrett. Elektroniske kommunikasjonstjenester har egne regler avhengig av hvor den faste terminalen står.

I kapittelet står § 11-3 ved siden av § 11-1, om avgift ved omsetning og innførsel av varer, og § 11-2, som legger plikten på tilbyderen ved varer med lav verdi. § 11-4 gjelder beløp som er uriktig oppgitt som avgift.

Eksempel: En næringsdrivende som ikke er registrert, kjøper fjernleverbare tjenester fra en utenlandsk tilbyder. Kjøperen må først regne ut avgift når kjøpene i terminen har passert grensen. Kjøper en mottaker utenfor næringslivet samme tjeneste, er det tilbyderen som gjør jobben.