Trenger jeg regnskapsfører når jeg blir MVA-registrert?
Du trenger ikke regnskapsfører når du blir MVA-registrert, men registreringen gir deg faste frister og flere ting som må gjøres riktig. Du skal legge merverdiavgift på det du selger, kan trekke fra merverdiavgift på det du kjøper til virksomheten, og må sende MVA-melding hver termin, også når den viser null. Med enkle kjøp og salg i Norge kan du klare dette selv med et regnskapsprogram. Kjøp fra utlandet, virksomhet med både avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, og varer med ulike satser er der det er lettest å gjøre feil.
Hva som endrer seg når du blir MVA-registrert
Du skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen av avgiftspliktige varer og tjenester har passert 50 000 kroner i løpet av tolv måneder (merverdiavgiftsloven § 2-1). Perioden er løpende og følger ikke kalenderåret. For veldedige og allmennyttige organisasjoner er grensen 140 000 kroner.
Fra registreringen gjelder dette:
- Du legger merverdiavgift på salget. Den alminnelige satsen er 25 prosent. Næringsmidler har 15 prosent, og blant annet persontransport og overnatting har 12 prosent.
- Fakturaen skal vise organisasjonsnummeret ditt etterfulgt av bokstavene MVA, og merverdiavgiften skal stå i norske kroner.
- Du kan trekke fra merverdiavgiften på kjøp til den avgiftspliktige delen av virksomheten.
- Du leverer MVA-melding for hver termin. Den alminnelige terminen er to måneder.
- Avgiften betales samme dag som fristen for MVA-meldingen (skattebetalingsloven § 10-30).
Fristene for de tomånedlige terminene er 10. april, 10. juni, 31. august, 10. oktober, 10. desember og 10. februar året etter. Faller fristen på en helg, flyttes den; i 2026 var fristen for 4. termin 12. oktober. Har du omsetning under 1 million kroner i året, kan du søke om å levere én gang i året, med frist 10. mars året etter.
MVA-meldingen skal leveres også når du ikke har solgt noe i terminen (skatteforvaltningsloven § 8-3). Glemmer du den, kan Skatteetaten fastsette avgiften ved skjønn og ilegge tvangsmulkt til meldingen kommer.
Det du kan gjøre selv i et regnskapsprogram
For en virksomhet som kjøper og selger i Norge med én sats, er MVA mest et spørsmål om å bokføre riktig. Programmet setter riktig sats på fakturaene, foreslår MVA-kode på kjøp og lager MVA-meldingen ut fra det du har bokført.
Det du må passe på selv:
- Hvert bilag skal ha riktig MVA-kode. Feil kode gir feil beløp i meldingen.
- Merverdiavgiften hører til terminen fakturaen er datert i, ikke terminen den betales i.
- Før du sender meldingen, sjekk at summen virker rimelig mot salget og kjøpene i terminen.
- Sett av penger. Merverdiavgiften du krever inn fra kundene, er ikke dine penger, men pengene står på din konto til fristen. Se når kassen er tom og MVA skal betales.
Aisha lager såpe og stearinlys
Aisha lager såpe og lys og selger på nett og på julemarkeder. I april 2026 passerte hun 50 000 kroner i salg de siste tolv månedene og ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Før registreringen solgte hun et gavesett for 250 kroner og beholdt alt. Hvis hun holder samme pris til kunden, får hun nå 200 kroner, og 50 kroner er merverdiavgift som skal betales til staten. Hun valgte å øke prisen til 290 kroner.
I mai og juni (3. termin) solgte hun for 30 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Utgående merverdiavgift ble 25 prosent av det, altså 7 500 kroner. Hun kjøpte råvarer, glass og emballasje for 12 000 kroner eksklusive merverdiavgift og hadde 3 000 kroner i inngående merverdiavgift. Hun betalte 7 500 minus 3 000, altså 4 500 kroner, innen 31. august.
Samme termin kjøpte hun et designprogram fra en utenlandsk leverandør som ikke la på norsk merverdiavgift. Det er en fjernleverbar tjeneste, og da skal hun selv beregne merverdiavgift på kjøpet og ta det med i meldingen (merverdiavgiftsloven § 11-3). Fordi programmet brukes i den avgiftspliktige virksomheten, får hun samtidig fradrag for samme beløp. Hun fant ut av det fordi regnskapsprogrammet foreslo riktig MVA-kode for utenlandske tjenester.
Der det er lett å gjøre feil
Disse situasjonene krever mer enn riktig sats på fakturaen:
- Kjøp av tjenester fra utlandet, som programvare, annonser og abonnementer. Da skal du selv beregne merverdiavgiften.
- Import av varer. Merverdiavgiften ved innførsel skal også inn i meldingen.
- Blandet virksomhet, der noe av salget er avgiftspliktig og noe er unntatt. Da har du bare fradrag for den delen som gjelder avgiftspliktig salg.
- Kjøp uten fradragsrett, som servering og representasjon.
- Varer med ulike satser i samme butikk, for eksempel både mat og andre varer.
- Salg til kunder i utlandet, der det kan være fritak.
Feil i MVA-oppgjøret kan føre til at Skatteetaten endrer avgiften, krever renter og i noen tilfeller ilegger tilleggsskatt. En feil i oppsettet gjentar seg termin etter termin til noen oppdager den.
Når du bør vurdere regnskapsfører
Loven krever ikke regnskapsfører fordi du blir MVA-registrert. Men registreringen er et naturlig tidspunkt å se på oppsettet. En regnskapsfører kan sette opp MVA-kodene riktig fra start og gå gjennom den første meldingen sammen med deg. Kjøper du mye fra utlandet, har blandet virksomhet eller selger varer med flere satser, er det mer som kan gå galt, og da er en slik gjennomgang mer verdt.
Kort oppsummert
- Du blir MVA-registrert når omsetningen passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder.
- Du legger på merverdiavgift, trekker fra inngående avgift og leverer MVA-melding hver termin, også nullmeldinger.
- Avgiften forfaller samme dag som meldingen.
- Kjøp av tjenester fra utlandet, import og blandet virksomhet er der det er lettest å gjøre feil.
- Du trenger ikke regnskapsfører når du blir MVA-registrert, men oppsettet i starten avgjør mye.
Regnskapsfører
Få tilbud fra en regnskapsfører
Skriv kort hva bedriften trenger hjelp til. Vi sender forespørselen til en regnskapsfører vi samarbeider med, som tar kontakt med deg. Det koster ingenting å sende inn, og du velger selv om du vil takke ja.
Takk, forespørselen er sendt
Kan en regnskapsfører vi samarbeider med ta oppdraget, tar de kontakt med deg på telefon eller e-post.