Universell utforming av apper: kravene forklart
Kravene til universell utforming av apper hviler på likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften gjelder IKT-løsninger som er hovedløsninger rettet mot brukere, men de tekniske kravene er i hovedsak skrevet for nettløsninger og automater. For mobilapper nevner forskriften offentlige virksomheter særskilt, som skal ha tilgjengelighetserklæring og kontrolleres av Digitaliseringsdirektoratet. Hvordan kravene treffer en privat apps særlige forhold, er det mindre klart, og du bør sjekke forskriften slik den lyder nå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om IKT-løsninger
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLikestillings- og diskrimineringsloven § 18 gir offentlige og private virksomheter plikt til universell utforming av hovedløsninger innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). IKT er definert vidt: teknologi og systemer som brukes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. En mobilapp faller språklig innenfor.
Plikten gjelder løsninger som er rettet mot eller stilt til rådighet for brukere, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan brukes av flest mulig. Den gjelder ikke hvis den medfører en uforholdsmessig stor byrde. Da skal det særlig legges vekt på effekten av å fjerne barrierer, virksomhetens karakter, kostnadene og virksomhetens størrelse og ressurser. Plikten anses oppfylt hvis virksomheten oppfyller krav til universell utforming i annen lov eller forskrift.
Tidspunktet for når plikten inntrer, er knyttet til forskriften. Loven sier i § 41 at plikten inntrer tolv måneder etter at forskriften om innholdet i plikten har trådt i kraft, eller tolv måneder etter at forskriften gjøres gjeldende for nye pliktsubjekter. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar 2021.
Hva forskriften sier om apper
Forskriften gjelder for IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for brukere. Men den er begrenset til å gjelde nettløsninger, herunder digitale læremidler, og automater (§ 2 andre ledd). Forskriften definerer også mobilapplikasjon som brukerprogramvare utformet for mobile enheter rettet mot allmennheten, som smarttelefoner og nettbrett.
For private virksomheter står det tekniske kravet i § 4, og det gjelder nettløsninger: de skal minst følge WCAG 2.0 på nivå A og AA, med noen unntak. Forskriftsteksten sier ikke uttrykkelig at samme krav gjelder en privat virksomhets egen mobilapp. Det er derfor uklart om en privat virksomhets egen app har et like detaljert krav som en privat nettside. Forskriften kan være endret, så les den slik den lyder nå før du setter deg inn i en konkret sak.
For offentlige virksomheter er bildet tydeligere. De skal avgi en tilgjengelighetserklæring om etterlevelsen, og for mobilapplikasjoner skal erklæringen enten ligge på virksomhetens nettsted eller sammen med nedlastingsinformasjonen for appen (§ 4e). Digitaliseringsdirektoratet skal hvert år kontrollere at offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner følger kravene (§ 10a), og loven gir direktoratet i oppgave å måle dette jevnlig (§ 36 a).
Hva kravene til universell utforming av apper betyr i praksis
Poenget er at appen skal kunne brukes uten å se, uten å høre eller med nedsatt motorikk. Typiske krav er at skjermleseren kan lese ut hva knappene gjør, at bilder som er viktige har tekst som beskriver dem, at kontrast og tekststørrelse er justerbare og at funksjonene ikke krever fine bevegelser. Appen må dessuten kunne brukes sammen med mobilens egne hjelpemidler, som skjermleser og talestyring.
Forskriften gjelder ikke IKT-løsninger som arbeidsgivere bruker internt i arbeidet, med mindre noe annet står i forskriften. Den gjelder heller ikke der utformingen reguleres av annen lovgivning, eller for løsninger som faller inn under kringkastingslovens virkeområde.
Hva du kan gjøre når en app ikke fungerer
Start med virksomheten. Er den offentlig, kan du bruke tilbakemeldingsfunksjonen som skal ligge i tilgjengelighetserklæringen. For andre apper kan du skrive til kundeservice med en konkret beskrivelse av hva som ikke fungerer og hvilken hjelpefunksjon du bruker.
Deretter kan du melde fra til Digitaliseringsdirektoratet, som fører tilsyn og kan pålegge virksomheter å rette opp og ilegge tvangsmulkt. Du kan også klage til Diskrimineringsnemnda, og valget mellom nemnda og domstolene er forklart i nemnda eller domstol. Brudd på § 18 regnes som diskriminering etter § 12, og nemnda kan slå fast brudd og gi pålegg. Den kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold.
Nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake i tid, så ikke vent for lenge.
Ta skjermbilder eller opptak mens du bruker appen, og skriv ned hvilken versjon og hvilken hjelpefunksjon du brukte. Noter også hvilke trinn som stopper deg. En konkret beskrivelse er lettere å følge opp for både virksomheten og tilsynet.
Henrik og parkeringsappen
Henrik er blind og bruker iPhone med skjermleseren VoiceOver. Kommunen har innført en app for å betale parkering, og Henrik kommer ikke videre fra startsiden fordi knappen for å velge sone ikke har noen navn. Han finner tilgjengelighetserklæringen på kommunens nettsted, og der står det at appen har kjente mangler som skal rettes «i løpet av året».
Henrik bruker tilbakemeldingsfunksjonen og beskriver nøyaktig hvilken knapp og hvilket trinn som stopper ham. Han får et svar om at feilen er registrert. Fire måneder senere er den fortsatt der. Da melder han fra til Digitaliseringsdirektoratet og legger ved opptak av skjermen mens skjermleseren leser appen. Samtidig vurderer han å klage til nemnda, som kan slå fast at han er diskriminert og gi virksomheten pålegg om å rette opp.
Kort oppsummert
- Kravene til universell utforming av apper bygger på likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.
- Forskriftens tekniske krav gjelder nettløsninger og automater; for private apper er det uklart hvor detaljerte kravene er.
- Offentlige virksomheter skal ha tilgjengelighetserklæring også for mobilapper, og Digitaliseringsdirektoratet kontrollerer dem hvert år.
- Du kan melde fra til direktoratet eller klage til Diskrimineringsnemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.