På denne siden
På denne siden
Grunnlov og rettigheter

Nettsiden fungerer ikke med skjermleser, hvor klager jeg?

5 min lesetid|likestillings-og-diskrimineringsloven
Kort svar

Fungerer ikke nettsiden med skjermleser, kan du melde fra til Digitaliseringsdirektoratet, som fører tilsyn med forskriften om universell utforming av IKT-løsninger (i praksis Tilsynet for universell utforming av IKT). Du kan også klage til Diskrimineringsnemnda, siden mangler i universell utforming av IKT regnes som diskriminering. Er virksomheten offentlig, skal nettstedet ha en tilgjengelighetserklæring med en tilbakemeldingsfunksjon, og det er ofte det raskeste første steget. Tilsynet kan pålegge virksomheten å rette opp, men gir deg ikke penger.

Bygger på§ 18§ 12likestillings-og-diskrimineringsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvilke regler en nettside må følge

Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 pålegger offentlige og private virksomheter å sørge for universell utforming av hovedløsningene sine innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at flest mulig kan bruke dem uavhengig av funksjonsnedsettelse. De nærmere kravene står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

Forskriften gjelder nettløsninger og automater som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for brukere. Private virksomheters nettløsninger skal minst følge standarden WCAG 2.0 på nivå A og AA, med unntak av tre spesifikke suksesskriterier. Offentlige virksomheter har strengere krav, og de oppfyller plikten hvis nettløsningene følger den europeiske standarden EN 301 549.

For en blind eller sterkt svaksynt bruker betyr kravene i praksis at bilder har tekstalternativ, at knapper og lenker har navn skjermleseren kan lese opp, at skjemafelt er merket, og at siden kan brukes med tastatur. Det er slike mangler som vanligvis gjør en nettbutikk eller en bestillingsløsning umulig å bruke.

Forskriften har unntak. Den gjelder ikke IKT-løsninger som arbeidsgivere bruker internt til arbeid, og heller ikke innhold som tredjeparter står for utenfor virksomhetens kontroll. Direktesendte medier, og enkelte eldre dokumentformater publisert før 1. februar 2022 som ikke trengs i en aktiv sak, er også unntatt.

Slik melder du fra til Digitaliseringsdirektoratet

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn etter forskriften (§ 5), og kan kreve opplysninger og tilgang til løsningene. Finner direktoratet at kravene ikke er oppfylt, kan det pålegge virksomheten å iverksette tiltak og sette en frist (§ 6). Overskrides fristen, kan det ilegge løpende tvangsmulkt (§ 7). Vedtak kan påklages til departementet (§ 8).

Direktoratet har også en plikt etter loven til å følge med: det skal jevnlig måle om offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner følger kravene. En melding fra deg kan likevel være det som setter tilsynet i gang mot en bestemt løsning. Forskriften gir tilsynet myndighet til å kreve tiltak, men sier ingenting om erstatning til deg. Målet er at løsningen rettes opp.

Bruk tilbakemeldingsfunksjonen på offentlige nettsteder

Er nettstedet drevet av en kommune, en statlig etat eller et annet offentlig organ, skal det ligge en tilgjengelighetserklæring på nettstedet (forskriften § 4e). Erklæringen skal beskrive innhold som ikke er universelt utformet, gi en lenke til en tilbakemeldingsfunksjon der enhver kan varsle om manglende etterlevelse, og inneholde en lenke til håndhevingsprosedyren og informasjon om klagerett.

Dermed har du et naturlig første steg: send en melding gjennom tilbakemeldingsfunksjonen. Virksomheten skal svare på henvendelser innen rimelig tid. Skriv hva som ikke fungerer, hvilken side det gjelder og hvilken skjermleser du bruker. Får du ikke svar eller ingen endring, er erklæringens lenke til håndhevingsprosedyren veien videre.

For private virksomheter er det ingen tilsvarende krav til tilbakemeldingsfunksjon i forskriften. Der sender du en vanlig henvendelse til kundeservice eller e-postadressen på siden og dokumenterer at du har gjort det.

Klage til Diskrimineringsnemnda

Etter § 12 regnes brudd på § 18 som diskriminering, og Diskrimineringsnemnda håndhever bestemmelsen. Du kan altså klage dit hvis du vil ha en individuell vurdering. Hvordan nemnda og domstolene skiller seg, er forklart i nemnda eller domstol. Nemnda kan slå fast at det er brudd og gi pålegg om retting. Den gir ikke oppreisning utenfor arbeidsforhold.

Husk at nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake i tid, og at den skal avvise en sak som allerede er brakt inn for domstolene eller er under etterforskning. Blant avvisningsgrunnene i diskrimineringsombudsloven § 10 står det ikke at du først må ha meldt fra til tilsynet.

Bevisbyrden er lempet. Viser du omstendigheter som gir grunn til å tro at nettsiden ikke er tilgjengelig, må virksomheten sannsynliggjøre at den likevel oppfyller kravene eller at et unntak gjelder, for eksempel uforholdsmessig stor byrde.

Dokumentasjon som gjør meldingen sterkere

Ta skjermbilder eller opptak av problemet, og noter dato og klokkeslett. Skriv ned hvilken skjermleser og nettleser du brukte, for eksempel NVDA eller VoiceOver, og hvilke trinn i løsningen som stopper deg. En beskrivelse som «betalingsknappen leses opp som bare knapp og jeg vet ikke hva den gjør» er mer nyttig enn «siden fungerer ikke».

Behold også svar fra virksomheten. Et svar som sier at de ikke planlegger å rette feilen, kan få betydning i saken.

Eksempel

Leila og nettbutikken

Leila er blind og bruker skjermleseren NVDA. Hun vil bestille en jakke i en norsk nettbutikk, men utsjekkingen har en knapp uten navn, og feltene for adresse leses ikke opp. Hun tar opptak av skjermen mens skjermleseren leser siden, og sender en henvendelse til butikken. Etter to uker har hun fått et standardsvar om at de «jobber med saken».

Leila melder fra til Digitaliseringsdirektoratet og legger ved opptaket og henvendelsen. Butikken er privat, så forskriftens WCAG-krav gjelder nettløsningen. Direktoratet kan undersøke løsningen og pålegge butikken å rette den, med en frist. Vil Leila ha en uttalelse om at hun er diskriminert, kan hun i tillegg klage til nemnda.

Kort oppsummert

  • Når nettsiden ikke fungerer med skjermleser, kan du melde fra til Digitaliseringsdirektoratet, som fører tilsyn og kan pålegge retting og tvangsmulkt.
  • Offentlige nettsteder skal ha en tilgjengelighetserklæring med tilbakemeldingsfunksjon, og det er et godt første steg.
  • Du kan også klage til Diskrimineringsnemnda, som kan slå fast brudd, men ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold.
  • Dokumenter problemet med skjermbilder, opptak og opplysninger om skjermleser.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak