§ 19 a. Aktivitets- og redegjørelsesplikt for universell utforming av IKT

Paragrafen har tre deler. For det første må både offentlige og private virksomheter arbeide aktivt for at deres digitale løsninger (IKT) kan brukes av flest mulig. Kravet gjelder innsatsen, ikke bare resultatet. For det andre må offentlige virksomheter forklare skriftlig hva de gjør på dette området. Denne redegjørelsen (rapporteringen) gjelder bare det offentlige. For det tredje kan Kongen gi forskrifter som utdyper hva redegjørelsen skal inneholde og hvordan plikten skal oppfylles.

Aktivitetsplikten er ikke det samme som kravet i § 18. Den paragrafen pålegger virksomhetene å gjøre hovedløsningene sine universelt utformet fra et tidspunkt som § 41 fastsetter. Paragraf 19a gjelder i stedet innsatsen og det å vise frem arbeidet. Både § 41 med overgangsregler og § 36 om håndheving viser til denne paragrafen.

Sammenhengen med naboparagrafene er verdt å merke seg. Paragraf 17 gjelder virksomhetens alminnelige funksjoner, og § 19 er den tilsvarende aktivitetsplikten for universell utforming generelt. Der er plikten begrenset til offentlige virksomheter og private virksomheter som er rettet mot allmennheten. I § 19a nevner lovteksten ikke dette vilkåret for private virksomheter. Paragrafene 20 til 23 handler om noe annet: enkeltpersoners rett til individuell tilrettelegging (tilpasning), for eksempel for barn, elever, arbeidstakere og gravide.

Eksempel: En offentlig virksomhet har nettsider og en app. Den må jobbe aktivt for at de blir tilgjengelige og redegjøre skriftlig for arbeidet. En privat virksomhet med samme løsninger har aktivitetsplikten, men ikke redegjørelsesplikten.