§ 14-1. Grunnleggende krav til kommunens økonomiforvaltning

Dette er åpningsbestemmelsen i økonomikapitlet. Den setter tre overordnede krav som resten av kapitlet konkretiserer. For det første skal økonomien styres slik at kommunen eller fylkeskommunen beholder handlingsrommet sitt over tid. For det andre skal planene for virksomhet og økonomi henge sammen og være realistiske, og de skal også omfatte utviklingen i lokalsamfunnet eller regionen. For det tredje skal formue og gjeld forvaltes uten vesentlig finansiell risiko, blant annet slik at regninger kan betales når de forfaller.

Kravene er brede prinsipper, ikke detaljerte regler. Innholdet får de gjennom paragrafene som følger. § 14-2 gir kommunestyret og fylkestinget ansvar for å vedta blant annet økonomiplan, årsbudsjett, regnskap, årsberetning, finansielle måltall og reglementer for økonomi og finans. Etter § 14-3 skal økonomiplanen for de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året vedtas før årsskiftet. § 14-4 sier at økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer følges opp.

Årsbudsjettet er bindende for kommunestyret, fylkestinget og underordnede organer, ifølge § 14-5. Regnskap og bokføring følger § 14-6, årsberetning følger § 14-7, og § 14-8 gir interkommunale politiske råd og kommunale oppgavefellesskap eget budsjett, regnskap og årsberetning. § 14-9 handler om skillet mellom drift og investering. Kravet om lav finansiell risiko i tredje ledd følges opp i § 14-13 om finans- og gjeldsforvaltning, som viser tilbake til denne paragrafen.

Eksempel: Kommunestyret vedtar et budsjett som bygger på inntekter det ikke er grunn til å regne med. Da er kravet om realistiske planer i andre ledd i fare. Tar kommunen opp lån slik at den ikke kan betale terminene når de forfaller, strider det mot tredje ledd. Ivaretar den ikke økonomien slik at handlingsrommet består over tid, brytes første ledd.