§ 14-5. Årsbudsjettets bindende virkning og budsjettstyring

Årsbudsjettet er en ramme som kommunestyret, fylkestinget og underordnede organer må holde seg innenfor. Kommunen kan altså ikke bruke mer på et formål enn budsjettet gir rom for. Det finnes to unntak. Et underordnet organ kan få myndighet til å bestemme at deler av en driftsbevilgning brukes til utgifter i investeringsregnskapet. Og budsjettet binder ikke for utbetalinger som kommunen har en rettslig plikt til å foreta.

Budsjettet er ikke låst for hele året. Kommunestyret eller fylkestinget skal endre det når det trengs for å oppfylle kravene til realisme og balanse. Slike krav står i § 14-4.

Kommunedirektøren har en oppfølgingsplikt. Minst to ganger i året skal direktøren rapportere til kommunestyret eller fylkestinget om inntekter og utgifter sammenlignet med budsjettet. Viser utviklingen vesentlige avvik, skal direktøren foreslå endringer i budsjettet.

Kommer regnskapet med merforbruk i driftsregnskapet, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årets budsjett. Kommunestyret eller fylkestinget må behandle saken senest 30. juni. Merforbruk betyr at driftsutgiftene har vært større enn driftsinntektene.

Paragrafen hører sammen med § 14-3, som regulerer når budsjett og regnskap vedtas, og § 14-6, som regulerer årsregnskapet. § 14-9 skiller mellom drift og investering, og det skillet er bakgrunnen for regelen om å flytte driftsmidler til investeringsregnskapet. Kravet om at kommunestyret selv vedtar budsjettet står i § 14-2.

Eksempel: Ved midten av året viser utgiftene til en tjeneste seg å bli klart høyere enn budsjettert. Kommunedirektøren må da foreslå endringer i budsjettet, og kommunestyret må ta stilling til dem.