§ 14-6. Årsregnskap og bokføring i kommuner

Paragrafen sier hvilke regnskaper kommuner og fylkeskommuner må lage, og etter hvilke prinsipper. Det skal blant annet være eget regnskap for hvert kommunale eller fylkeskommunale foretak, og et samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet. Andre deler av virksomheten skal ha eget regnskap hvis lov eller forskrift krever det.

Hvert årsregnskap består av et driftsregnskap og et investeringsregnskap, oppdelt på samme måte som budsjettet. I tillegg kommer et balanseregnskap og noteopplysninger. Balanseregnskapet viser eiendeler og gjeld ved årets slutt.

Regnskapet bygger på noen grunnleggende prinsipper. All tilgang på og bruk av midler skal fram i drifts- eller investeringsregnskapet, og de skal føres brutto, uten at inntekter og utgifter trekkes fra hverandre. Kjente utgifter og inntekter tas med i det året de hører til, også om de ikke er betalt ved avslutningen. Er beløpet usikkert, brukes beste estimat. Regnskapet skal dessuten føres etter god kommunal regnskapsskikk.

Bokføringen følger bokføringsloven §§ 3 til 14. Bokføringsloven § 3 definerer pliktig regnskapsrapportering som årsregnskap og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne parter. Etter bokføringsloven § 14 må bokføringspliktige gi offentlige kontrollmyndigheter bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet.

Regnskapene skal avlegges senest 22. februar. Departementet kan gi forskrift om regnskapene, regnskapsføringen, avslutningen og bokføringen, og om unntak fra paragrafen.

Sammenhengen i loven er denne. § 14-2 gjør at kommunestyret selv vedtar regnskapet, og § 14-3 regulerer behandlingen. § 14-9 skiller mellom drift og investering, og § 14-5 gjelder budsjettstyring i løpet av året. Årsberetningen som følger regnskapet, står i § 14-7.