§ 14-9. Skillet mellom drift og investering

Paragrafen trekker skillet mellom drift og investering i planer, budsjett og regnskap. Driftsutgifter føres i driftsdelen, driftsbudsjettet og driftsregnskapet. Det er en viktig regel fordi drift bare kan finansieres av løpende inntekter, og inntekter som ikke brukes i budsjettåret, skal settes av til driftsfond, en reserve for senere drift.

Det er et unntak for tilskudd til andres investeringer. Slike tilskudd er egentlig driftsutgifter, men de kan likevel føres i investeringsdelen, investeringsbudsjettet og investeringsregnskapet. Loven peker på tre grunnlag: tilskudd etter § 14-16 første og andre ledd, tilskudd til kirken etter trossamfunnsloven § 14 andre ledd og utgifter til gravplasser etter gravplassloven § 3 andre ledd.

Hva de tre grunnlagene gjelder: § 14-16 lar kommunen låne til tilskudd for investeringer i driftsmidler som eies av en annen kommune, eller av et selskap der kommunene har bestemmende innflytelse, på områder der kommunene har lovpålagt ansvar. Etter trossamfunnsloven § 14 gir kommunen tilskudd til kirkens lokale virksomhet, blant annet til bygging og vedlikehold av kirkebygg. Etter gravplassloven § 3 utreder kommunen utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser.

Departementet kan gi forskrift om hvilke utgifter og inntekter som hører hjemme i drift og i investering. Forskrift kan fastsette hvordan andelen beregnes.

Sammenheng: § 14-5 lar kommunestyret gi et underordnet organ myndighet til å bruke deler av en driftsbevilgning til utgifter i investeringsregnskapet. § 14-6 sier at driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal deles inn som budsjettet. Balansekravet står i § 14-10, og kravene til inndekning av merforbruk i § 14-11 og § 14-12. § 14-13 gjelder finansreglementet.